Mye er mindre enn lite

Vi sliter oss gjennom en serie valg som bestemmer fremtiden vår. Vi må alltid velge mellom flere muligheter. Noen ganger gjelder valgene småting som ikke påvirker livsløpet nevneverdig, men en gang imellom stilles vi overfor riktig vanskelige valg, som kan snu verden - slik vi kjenner den - opp ned.

Vi har en innebygd målestokk: rett eller galt, snilt eller ondt. Vi vet nesten alltid hvilket valg vi bør ta, men så kommer kanskje andre faktorer inn og forstyrrer retningssansen vår. Det handler ofte om personlig vinning. Vi kan kanskje tjene masse penger på å ta et galt valg, kanskje få en stor fordel på arbeidsplassen - og veldig mange faller for fristelsen, selv om det gjør dem til dårligere mennesker.

Jeg har bare ett råd til alle som gjerne tar de gale valgene: Ikke vær smålig, ta godt i, prøv å gjøre det så ille som mulig.

Bloggens lesere mener trolig, på dette punktet i argumentasjonen, at jeg endelig har bikket over og er klar for innlegging. Bi litt, det kommer en oppklaring.

Vi har en kollektivt forvridd holdning til store tall i dette landet, hvilket får ganske artige konsekvenser. Selvfølgelig kommer straffen hvis vi tar kriminelt dårlige valg, som regel blir vi tatt, men straffen blir relativt mindre hvis vi har tatt godt nok i.

Først vil jeg nevne folk som aldri bytter arbeidsplass. Nei, det er ikke kriminelt, men likevel relevant på en måte som blir synlig noen linjer lenger ned. Folk blir leie av jobben. Samme hva slags jobb, så blir den mindre utfordrende og kanskje kjedelig etter noen år. Enkelte skriftlærde mener at syv år bør være maks tid i en og samme stilling. Jeg synes det høres riktig ut og vil støtte at folk piskes over i en annen stilling etter den tiden.

Likevel vanker det belønning på dem som aldri bytter jobb. De er verdens kjedeligste mennesker - siger omkring som levende døde - og kommer aldri med noe noe nytt, men hvis de bare klarer å holde ut i 30 år, blir de belønnet med en offentlig utmerkelse. Du har ikke flytta på ræva i 30 år, og det finner Norges Vel så bra at de gir deg en medalje - Norges Vels Medalje. Hipp hurra!

Samme hva du gjør, med andre ord, bare du gjør det i fullt monn med store tall. Han som svindler 100 mill. får ikke ti ganger så stor straff som han som svindler tiendeparten. Jo mer du svindler, desto mindre blir straffen per måleenhet.

Dette gjelder på andre området. Vi husker alle Arnfinn Nesset, som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker med curasit. Han satt 12 år i fengsel. 12 ÅR! Han ville fått mer hvis han bare drepte 3 personer, men tallet blir så stort at vi ikke vet hva vi skal gjøre med det. Han sonte 6.54 måneder per drap - litt over et halvt år per mord!! (Enkelte blåruss jublet sikkert innvendig fordi mannen sparte trygdebudsjettet for mange penger.) Vi liker opplagt ikke store tall, og derfor later vi som de er mye mindre, for det er lettere å forholde seg til.

Folk som svindler til seg en milliard må kanskje sone tre-fire år, betale 50 millioner i bot, og fremdeles ha en milliard når de kommer ut igjen. Er det ikke herlig. Og de som har haugevis av tyverisaker, og innrømmer at de har tatt dem, får strafferabatt!!

Og de som tar store lån og ikke kan betale og ender som gjeldsslaver, får hjelp av staten og gjerne ettergitt en del av gjelden. Men andre som har forsaket masse for å betale ned sin store gjeld, får bare høyere og høyere skatt.

Vi har mange gode ordninger i samfunnet. I USA ville Arnfinn Nesset blitt dømt til omtrent 600 år i fengsel - med god oppførsel kunne han sluppet ut etter bare 425 år. Men i Norge er livet til en pensjonist verdt et drøyt halvår bak sprinklene.

Jaja, han ga oss iallfall en ny drink, Orkdal Driver, som består av halvparten curacao og halvparten curasit.

Mye er definitivt mindre enn lite.