EnAndersenBlogg mener at variert arbeidserfaring er en nødvendighet for folk som skal styre i samfunnet, det være på lokalt eller nasjonalt plan. Vi stoler lite på folk som ikke føler seg hjemme i - og blir akseptert av - flere typer miljøer. Slike mennesker bør ikke bli politikere.
De som er veldig ivrige etter å få makt, bør heller ikke velges til noe. De er trolig mest interessert i seg selv, og det hele er en egotripp.
Vi trenger folk som er sikre på seg selv, som har funnet seg selv, som er fornøyde med sin plass, som ikke eier tanker om å ha makt over andre.
Med andre ord: De maktkåte bør velges vekk. De sykelig prinsippfaste bør heller ikke slippe til; vær obs når en politiker begynner å snakke om prinsipper, for da kommer noen til å bli skadet. Partibroilere er burhøns som aldri har vært utenfor sprinklene; de går amok når de slippes fri og gis stor innflytelse.
Den beste typen politiker er trolig de som absolutt ikke ønsker å være politikere. Det kryr av smarte typer som ikke higer etter å eksponere seg eller bli kjendis. Disse bør tvinges inn på Stortinget - kall det plikttjeneste, som når man blir plukket til en jury - og de slipper ikke ut igjen før de har gjort noe virkelig bra. Da blir det nok god innsats.
tirsdag 6. mars 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)