Alt var mye bedre før

Når tegneseriene i bladet Sunnhordland er dårlige en dag, har vi i det minste leserbrevene fra de troende fundamentalistene å ty til. Det er flere å velge i - vi er dog på Vestlandet - men den aller fremste må vel være en viss flittig skribent fra Bømlo. Det er en mann som kan sin skrift.

Han gir oss svarene og er på mange måter blitt vår åndelige veileder i en tid når samfunnet smuldrer og forfaller i dekadanse og umoral. Han viser oss veien ut av elendigheten. Bare sjelden blir han motsagt, og da gjerne av svake personer uten moralsk autoritet og troverdighet, personer som mener at folk kan ordne opp seg imellom, kun rettledet av Menneskerettighetene og verdslige, nasjonale lover.

Det er deilig med menn (for det er nesten ingen kvinner) som har slik innsikt i alle samfunnsforhold. Vanligvis må vi ha komitémøter og avstemninger for å bli enige om hva vi mener. Våre engasjerte leserbrevskribenter, derimot, med sin kollossale bibelkunnskap, river av seg klare svar på flekken, ferdig utstyrt med henvisninger til en bråte kapitler og vers.

Stundom er det mistenkelig mange henvisninger i et relativt lite avisinnlegg. Noen har hvisket oss i øret at det pågår en intern konkurranse blant skribentene om hvem som klarer å klemme inn flest referanser i et leserbrev. Undertegnede har telt og telt, og funnet at vår mest kjente og produktive bømling ligger et godt hestehode foran konkurrentene med 37 bibelsteder i ett og samme brev. Det var så vidt plass til å skvise inn noen fordømmelser pluss adressen til det stedet leserne skal til når de dør.

Klart det er vanskelig med alle endringene i samfunnet. Vi tråkker på tradisjonen og den nedarvede kulturen. Verden var et bedre sted før sosialisme og kvinnelige stemmerett, den gang det var lovlig å holde orden i eget hus, da det var akseptert å tukte koner og barn når de glemte sin plass, ytret avvikende meninger eller ikke viste familiens overhode nok respekt.

Vi menn hadde respekt fordi vi var menn den gangen, ikke på grunn av vilkårlige ferdigheter eller prestasjoner. Det er best slik, for vi har mest kunnskap om de alvorlige tingene. Kvinnene gjør best innsats, da som nå, i arbeidet med barn og kjøkken.

Likevel vil undertegnede påpeke en viss svakhet hos hele denne gruppen skribenter. De er alle overdrevent opptatt av sex, det er klart, men enda viktigere er at de velger å undertrykke en serie virkemidler som er essensielle i kampen for å opprettholde patriarkatet. På det området har de fundamentalistiske islamske statene bedre system og orden. Hvorfor undertrykke Det Gamle Testamentet? Hvorfor retter vi baker for smed når vi kan ta øye for øye?

Konklusjon: Vi bør rette oss etter de flittige skribenters anvisning. Vi må vende tilbake til tiden før Arbeiderpartiet, kvinnelige og homofile prester, alenemødre, samboere og forbudet mot den offentlige gapestokken, før det er for sent. Alt var mye bedre da.