Trøbbel med diktatorlisten

Den utvidede redaksjonen hadde ekstraordinært møte sist fredag. Det gikk ikke bra.

Vi har merket snev av undertrykt temperatur hos våre to huspsykopater. Begge har manøvrert voldsomt for å dominere prosessen, men resten av gruppen har valgt å ignorere tendensene. Fredag røyk de i tottene på hverandre.

Når to mennesker - som begge mangler dypere følelser for noe som helst, er patologiske løgnere og bløffmakere og i tillegg ikke har snev av anlegg for langtidsplanlegging - bruker all tid på å underminere de øvrige medlemmenes selvtillit og sette dem opp mot hverandre, da er det på tide å avbryte samarbeidet.

Begge var som store spørsmålstegn da de ble konfrontert med sitt svik mot samarbeidets ånd. Ingen av dem hadde gjort noe galt. Begge virket fullstendig overbevisende, begge var genuint opprørt over anklagen, og begynte straks å ramse opp hvor mye galt vi andre hadde gjort.

På formøtet hadde resten av gruppen, selve redaksjonen, blitt enige om å avslutte samarbeidet med dem. Det ble rett og slett for vanskelig. På for-formøtet hadde redaktøren til og med snakket spesielt med vår tamme, men uregjerlige matematiker, hvis spesiale er fraksjonsvirksomhet på irriterende effektivt nivå. Han ga sitt løfte om ikke å blande seg inn i samtalen.

Ja, hvor lenge var Adam i Paris, som innvandreren i gryppa ynder å si. Kanskje unødvendig å nevne at han ikke kommer fra et kristent kulturområde.

Plutselig brøt matematikeren inn og sa at han hadde lest en bok. - Hallo! sa jeg med noe jeg håpet var et strengt ansikt. - Jamen, jeg leste den i natt, svarte han.

Og dermed begynte han å legge ut om hvordan han nå oppfattet matematikk mer som et verktøy for å utforske verden omkring oss, for å systematisere og kategorisere kunnskap og løse problemer. Han mente at psykopatene våre led av noe han kalte parakalkuli, som gjaldt folk som hadde store vansker med å velge riktig metode for å løse matematiske problemer. Ikke bare det, for han påsto videre at den som mestrer å løse matematiske problemer, også kan løse livets andre problemer med de samme metodene.

Trøbbel! Begge psykopatene flirte. Nå kunne vi ikke på naturlig vis vende tilbake til deres sak, bare fordi noen hadde lest doktoravhandlingen Om det inte er dyskalkuli - vad er det då?

Alle lo av tittelen og møtet gikk i oppløsing. Den nyfrelste tilbød seg å kurere de to vindskeive konsulentene ved å lære dem matematikk. Ingen svarte på det, men vi avsluttet seansen og visste at vi hadde mer å snakke om internt.

Slik ligger det an. Det betyr imidlertid ikke at arbeidet med diktatorlisten avlyses. Langt ifra, resten av oss fortsetter. Da vi gikk fra møtet, slo det meg at vi aser oss opp til et konfliktnivå som kan gi bedre forståelse for diktatorens paranoide hverdag. Skal se at dette bidrar til å øke kvaliteten på arbeidet vårt.