Stjernehopene driver mot hverandre, presser seg sammen til én materieklump, og eksploderer. Kosmos oppstår.
Et kort øyeblikk består alt av kvarker og elektroner - ren urkraft. Straks etter samler virvlende skyer av kosmisk gass seg til enorme stjerner, som under stigende trykk opphetes og begynner å lyse.
Rundt dem kretser døde himmellegemer - planetene. Den følgende avkjøling splitter - på grunn av partiklenes individuelle masse - urkraften opp i forskjellige enheter.
Således er det aller største - universet - og det aller minste - elementærpartiklene - knyttet sammen. Mikrokosmos - makrokosmos.
Der starter vårt livs historie. Og via mange evolusjonære omveier og krumspring oppstår et intelligent vesen som er i stand til å begripe det gigantiske fyrverkeriet rundt seg, se sin egen intethet og vite at det kommer til å slukne ut igjen nesten med det samme.
Det er altså ikke småtteri som har plassert meg på stolen foran dataen her på loftet. Ganske nylig irriterte jeg meg over at vi var tomme for smør til brødskiva, for syltetøy uten smør duger bare ikke. Nå tror jeg det kanskje blir mulig å spise skiva som den er.
Innlegg
Heavy mann heavy
SvarSlettHEAVY MANN HEAVY
SvarSlettMed fare for å komme på din liste over ting som irriterer, kan jeg meddele at jeg hadde opptil flere fornøyelig minutter her. Med unntak av noen ganske få punkter (korset i flagget og det der med strømpene) kunne jeg signert selv. Ja, ja - kanskje kommer jeg tilbake, selv om jeg tilhører de med stadig sterkere posisjon i samfunnet.
SvarSlettStort takk for din tid, dét hadde jeg virkelig ikke forventet. Og ja, du har så rett i det du skriver.
SvarSlettTeksten sitter ikke som den burde og vil trenge mer arbeide. Selv om jeg liker å bruke mange ord, er det selvsagt ikke meningen å skape unødig forvirring. Du gjorde meg oppmerksom på noe jeg allerede var bekymret for. Er godt ut i første kapittel, men har allerede gått tilbake til prologen for å "rydde". Den første lange passasjen er f.eks. redusert til to setninger.
At du oppfatter familien som besynderlig, er jeg imidlertid glad for, da det legger grunnlag for videre handling.
Kommer selvsagt ikke til å publisere hele manuset på bloggen, kun bruddstykker av en tekst som ikke er ferdig. Hittil har jeg fått positive tilbakemeldinger, og det er selvsagt alltid hyggelig, om ikke alltid like tilfredsstillende.
Igjen; stort, stort takk!
Også for dine positive ord. Det er vanskelig å vite sikkert om man er på rett vei. Noe av årsaken til at jeg "publiserte" på bloggen, var for å legge press på meg selv.
Skulle du kjede deg umåtelig mye en dag eller føle for å drive gratis konsulentvirksomhet, må du gjerne kontakte meg på e-post.
Hei og takk :)
Her kommer en til som mener mye om mangt. skyll deg selv, for jeg fant deg hos ovennevnte. ;)
SvarSlettFornøyelige minutter med gjenkjennelig irritasjon fikk visst jeg også. Trodde jeg var en stort sett blid og fornøyd person, til jeg fikk se listen din, og gjorde mange av punktene til mine. Hmm..
Hva med uoppdragne barn? -Av uoppdragne voksne?
Telefonselgere og markedsundersøkelser?
Listen er nesten så lang som et nyfødt barn, men centimeterne kryper kjapt når man får tenkt litt mer. Nå løper jeg ut igjen, og klistrer på et nytt. u-irritert smil.
God natt. :)
Hei til både Viilhvile og Huldra, to aktive og kreative damer som la igjen kommentarer på bloggen min. Mange takk.
SvarSlettJeg tror at en må være positiv for å kunne se det som irriterer. De som er negative, tar det for gitt og tenker at de har hatt rett hele tiden.
Velvel, på disse sidene tar vi alt med et lite smil, etter min mening den beste måten å takle det som skaper støy og ikke kan forandres på kort sikt.
Når det gjelder telefonselgere og markedsundersøkelser, sier jeg at det ikke passer nå, men hvis jeg får privatnummeret deres, så skal jeg ringe hjem til dem en kveld jeg har tid. De har omtrent sluttet å ringe hit.
Lykke til videre.
Beste hilsen,