Er moral utgått på dato?

De fleste har fått med seg at Den Norske Nobelkomitéen i år ga Fredprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Han gjorde en tabbe ved å sitere noe av landets grunnlov, og ble sperret inne i en celle sammen med fem andre.

Dissident er en vanlig betegnelse på en person som aktivt motarbeider den etablerte oppfatningen. Det må vel være bra. Vi trenger flere som gjør den jobben, så vi ikke blindt stivner i gammeldagse meninger og holdninger, så vi ikke blindt følger meningene til våre forfedre. Kinesiske myndigheter mener noe annet.

Jeg har tidligere skrevet litt om egogenerasjonen, som måler all verdi i kroner og øre og som alltid prøver å få tak i så mange av dem som mulig. Dermed rykker fiskeoppdretterne ut og klager på at fredsprisen til en kineser kan påvirke salget av fisk til Kina.

Mye er skrevet om oppdrettnæringens negative innsats for både nærmiljøet og villfisken, så vi lar det ligge her. De mener i alle fall at nobelkomitéen ikke tok hensyn til dem da de vurderte mottakere av prisen.

Er det ikke noe som heter moral? Det er vanskelig å se de store linjene, og derfor forminsker vi problemet til et lokalt format. La oss si at naboen banker og slår ungene sine i ett sett, virkelig skader dem. Er det feil av oss å melde fra, selv om vi risikerer naboforholdet og kanskje får én innbydelse mindre til julebord?

Noen ganger spiller moralen så stor rolle at andre hensyn må vike. Etter min mening er dette et slikt tilfelle. Alt handler ikke om penger. Det finnes større verdier.