søndag 16. august 2009
Diktatorlisten - Francois Duvalier - kandidat 1
Den frustrerte legen.
Francois Duvalier, "Papa Doc", Haiti, 1907-1971, diktator 1957-1971.
Papa Doc var på menge måter en middels diktator, men noen svært spesielle grep gjør at han likevel skaper en smule entusiasme. Sønn av en dommer og en mentalt ustabil dame som jobbet i et bakeri og tilbrakte mesteparten av livet på et asyl. Utdannet seg til lege, derav økenavnet.
Han ble medlem av Nègritude-bevegelsen (Black Pride) etter at USA invaderte landet. Han hadde merket deg den store misnøyen til landets svarte flertallsbefolkning, som sto imot Haitis mektige eliteklasse av mulatter eller folk av blandingsrase. Han steg raskt i gradene i bevegelsen.
Duvalier begynte en etnologisk studie av Voodoo. Giftet seg og fikk tre barn.
Hittil var det ingenting som varslet om en lysende fremtid, men i 1957 vant han et manipulert valg for Nègritude-bevegelsen. Han oppgraderte straks presidentstillingen til full størrelse diktator og gjeninnførte umiddelbart voodootradisjonene. Etterpå viste han foket sin takknemlighet ved å henrette alle som kritiserte regimet.
Hevdet selv å være en houngan, eller voodoo-prest. Propagangdamaskinen proklamerte at Duvalier var ett med voodoogudene, Jesus Kristus og selveste Gud. En av de mest bejublede plakatene fra den tiden viser en stående Jesus med hånden på en sittende Duvalier, med teksten "Jeg har valgt ham". Han hadde til og med en Duvalier-variant av bønnen Fader Vår. I tillegg utviklet han en militær gruppe, senere kjent som Tonton Macoutes. De fikk ikke lønn og måtte forsørge seg gjennom kriminalitet og utpresning.
I 1959 fikk Duvalier et kraftig hjerteinfarkt og var ubevisst i 9 timer.
Tonton styrte mens han var syk, under lederen Clement Barbot. Da Duvalier kom seg på beina igjen, anklaget han Barbot for å trakte etter presidentjobben og fengslet ham. Imidlertid ble Tonton etterhvert mektigere enn hæren, og i 1963 ble Barbot løslatt. Han startet straks med planer om å kidnappe Duvaliers barn. Det lykkes ikke, og Barbot havnet på rømmen. Da Duvalier mottok informasjon om at Barbot hadde gjort seg om til en stor svart hund, beordret han straks at alle landets svarte hunder skulle avlives.
For å motvirke andre lands kritikk om manglende demokrati, arrangerte han valg med bare seg selv som kandidat. Han fikk 3.320.748 stemmer, ingen imot. "Jeg anerkjenner folkets vilje. Som revolusjonær har jeg ingen rett til å overse folkets vilje," uttrykte han.
Etter hjerteinfarktet hadde han for alvor satt i gang med å ødelegge landet. Alle utdannede flyktet. Det ble mangel på leger og lærere. Han konfiskerte jordbruksland og ga det til Tonton. Feilernæring og hungersnød bredde seg i befolkningen, hvor 90% var analfabeter.
Det ble klart at Duvalier var alvorlig angrepet av egomani. Han hevdet bl.a. at John F. Kennedy-drapet kom som følge av en besvergelse han hadde lagt på presidenten.
Han var ansvarlig for anslagsvis 30.000 - 60.000 drepte landsmenn. Han overlevde flere drapsforsøk, og straffet befolkningen hardt og vilkårlig. Han holdt landet i fast grep til sin død i 1971, da den 19 år gamle sønnen overtok som president.
Alt i alt, en ikke ikke altfor spennende historie, men med flere grep som går igjen hos despoter og som er obligatorisk pensum på enhver diktatorskole med respekt for seg selv. For det første må befolkningen holdes i jernhånd og frykt skapes gjennom vilkårlig vold. For det andre må det ikke være forutsigbarhet; hva som helst kan skje med deg når som helst.
Største tabbe: De utdannede må vekk, så klart, men Duvalier burde beholdt bøndene for å livnære folket. Vanlige innbyggere er vanligvis fornøyd så lenge de lever rimelig trygt og kan brødfø familien. Kjør på med voodoogreiene - det er lurt i en overtroisk befolkning - men pass på at egoet ikke øker hinsides enhver proporsjon.
Beste grep: Spilte på folkets overtro og fikk dem til å frykte sine egne overnaturlige evner.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar