Det gjelder først å være klar over hvorfor kvinner og menn er så forskjellige. Forklaringen ligger i hjernen. Vi har rett og slett forskjellige hjerner som ikke lar seg konfigurere.
Mannens hjerne er ekstremt godt strukturert. Den er full av små bokser. Det er en boks for alle emner, og det er viktig å vite at ingen av boksene berører hverandre. Når en mann diskuterer, finner hjernen fram den rette boksen for temaet, og mannen diskuterer bare i forhold til innholdet i denne boksen. Han bytter ikke boks fordi samtalen eventuelt tar av i en annen retning, for boksene hans har som sagt ingen kontakt med hverandre.
Kvinnens hjerne, derimot, er en haug med ledninger, og alle henger sammen med alle. Begivenhet og følelser henger gjerne sammen og gjør at hun husker alt. Samtidig vet vi at kvinnene er opptatt av alt, og derfor hopper samtalene deres fra ledning til ledning med en forrykende fart som mannen ikke har noen mulighet til å følge.
Det er en slående parallell mellom kvinnens tanke- og shoppingmønster.
Mannen har i tillegg en spesiell boks i hjernen som kvinnene ikke vet om. Denne boksen er tom. Av alle boksene er tomboksen vår favoritt, og vi går alltid dit når vi får sjansen. Det er derfor vi gjør meningsløse ting i time etter time - fisker med stang eller sitter og sitter foran teve og glor.
Ingenting irriterer kvinnene mer enn at mennene ikke gjør noe nyttig, for de vet ikke at vi er i den tomme boksen og gjør viktige ting der, tomboksting. Når menn blir stresset, er første tanke å komme seg til den tomme boksen for å stresse ned. Det er slik vi senker oss til et behagelig nivå igjen. Det siste vi ønsker, er å snakke om hvorfor vi ble stresset.
Når kvinnen ser mannen i denne vegetative tilstanden, kommer hun bort til ham og spør: - Hva tenker du på?
- Ingenting, svarer vi.
- Du må da tenke på noe, sier hun.
Neida, feil, vi må ikke det.
Når en kvinne er utstresset, må hun snakke om det. Hvis hun ikke får snakket ut, vil hjernen bokstavelig talt eksplodere. Mange menn rømmer når kona begynner å legge ut, for de vet ikke hvordan de skal reagere. De behøver slett ikke tenke på noe som helst når de sitter der og sløver, men vet ikke hvordan å forklare det. Det er imidlertid ingen grunn til å rømme, for hun trenger ikke å få svar, hun ønsker bare å prate.
Mannen tror at kvinnen forteller ham alle disse tingene for at han skal fikse det. Når han selv en sjelden gang forteller noen om et problem, gjør han det i håp om at vedkommende kan fikse det, og ikke av noen annen grunn. Derfor tror han at kona har samme motiv. Men kona/kjæresten vil ikke at du skal fikse noe, hun vil bare at du skal holde kjeft og lytte.
Delvis inspirert av komikeren Mark Gungor.
Flere innlegg med eksempler fra livet følger.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar