Dyrene sammensverger seg

Jeg sitter ved PC'en og skriver, i 3. etasje, rett mot vinduet.

Der kommer den igjen - tror det er en kjøttmeis som overvintrer - og setter seg på antennekabelen som henger litt under mønet.

Denne meisen bor i fuglehuset vi har satt op utenfor vedboden. Han bor der gratis - om vinteren legger vi til og med ut solsikkefrø. Kona hans bor der, også, men hun kommer aldri opp på kabelen.

Før likte jeg å se på kjøttmeisen som satt bare 60 cm. utenfor vinduet mitt. Fugler er kule, og de kan fly. Jeg nøt å se på den. Det var naturen tett innpå og en påminnelse om at vi deler eksistensen på den unike kloden Terra.

Etterhvert begynte jeg å stusse litt over fuglens oppførsel. Vanligvis er småflyverne på jakt etter insekter når de kommer oppunder mønet. Jeg oppdaget etterhvert at min fugl ikke lette etter småkryp. Den satt alltid stille og bare stirret inn på meg.

Det begynte å bli litt ubehagelig, men jeg brydde meg ikke så mye om det. Ikke før jeg møtte kjøttmeiskona ute i hagen. Hun kom flyende med kurs mot huset sitt, men landet på hekken da hun fikk øye på meg - og stirret! Jeg var bare noen meter unna og kunne tydelig se at hun ikke stirret vaktsomt, som hun ville gjort for å holde øye med en potensiell fare. Hun var ikke redd for meg i det hele tatt. Jeg fikk heller inntrykk av at hun moret seg, at hun nærmest lo av meg.

Ålreit, dette var ubehagelig. Jeg prøvde å huske hva mannen hennes kunne ha sett når han glodde på meg gjennom vinduet. Hvem vet hva en mann gjør når han sitter foran PC'en og er alene i rommet. Det kan fort være ting han aldri ville delt med andre mennesker. Pinlige personlige uvaner.

Det var bare èn mulig forklaring. Meisefar har trolig fortalt meisemor hva han har sett, sikkert om natta når de sitter tett inntil hverandre i det lille huset og prater om dagen som gikk og hva de har opplevd. Og nå ser de ned på meg og ler av meg.

Ikke nok med det. Alle vet at fugler kan kommunisere med hverandre. Vi ser dem kanskje inne i en busk, der de sitter og kvitrer og sladrer om alt de har sett.

Og ikke nok med det, heller. Jeg har grunn til å tro at fugler også kan kommunisere med de firbente dyrene. Vi passet den lille hunden til noen venner sist helg, og den ville absolutt ikke komme bort til meg. Vi snakker om verdens mest selskapelige dyr, som helst vil sitte på fanget og bli klappet hele tiden - men hun gikk i stor ring rundt meg, og noen ganger satt hun og stirret på meg med et svært nedlatende blikk. RYKTET OM MINE UFINE PERSONLIGE VANER HAR SPREDD SEG GJENNOM HELE DYREVERDENEN!! Og nå ble jeg disset av en minihund, medlem av en dyrefamilie som bruker mye tid på å slikke seg selv bak.

Her er min advarsel: Overvåkningskameraer er ingenting å bry seg; de står alltid på steder hvor folk ferdes. Det er mye verre at et dyr eller en fugl ser deg nesten overalt du er. Du kan ikke pelle deg i nesa i din egen stue. Du kan ikke ha sex ute i naturen, samme hvor øde det er. Du kan heller ikke gjøre ufine ting foran PC'en hvis du ikke har skjermet rommet 100% for innsyn.

Fugler og dyr ser oss overalt. De har ingen hemninger og sladrer om alt. Lesere av denne bloggen vil ha forstått hvor mye jeg misliker katter fra et tidligere innlegg - "en flat katt er en fin katt" - men heretter fykter og misliker jeg alle levende skapninger. Monstre.