Svartemann fra Bømlo

Når tegneseriene i bladet Sunnhordland er dårlige, har vi i alle fall leserbrevene til den troende fundamentalisten T.G. fra Bømlo å hygge oss med.

Vi må beundre hvordan mannen holder ut. Hele verden forgår i dekadanse og umoral, og som en av de få uten synd, tar han rettelig på seg å holde oss i ørene. Bare sjelden blir han motsagt, for alle vet at han har rett, og det gjør at han holder fast kurs i full visshet om egen moralsk overlegenhet.

Det er deilig med en mann som vet så mye om alle forhold i samfunnet. Vanligvis må vi ha komitémøter og avstemninger for å bli enige om hva vi mener, men vår iherdige bibelleser behøver ikke det, for han stoler på boka med alle svar.

Det skjer altfor mange endringer i samfunnet, det er klart. Vi fjerner oss fra tradisjonen og den nedarvede kulturen. Verden var et mye bedre sted før sosialisme og kvinnelig stemmerett, den gangen det var akseptert å tukte både koner og barn når de glemte sin plass, ytret avvikende meninger eller ikke viste familiens overhode nok respekt.

Vi menn kunne være menn den gangen, vi fikk respekt fordi vi var menn og ikke på grunn av vilkårlige ferdigheter, og slik skal det være, for vi har best greie på saker og ting. Kvinnene får passe det de er best til - barna og hjemmet. Vi bør følge de islamske fundamentalistiske statene, slik T.G. gjør. Der har de orden på sakene. Når kvinner er utro, steiner vi dem. Det har vi støtte for i boka.

Det er nok best at vi retter oss etter bømlingens anvisninger. Vi må vende tilbake til tiden før Arbeiderpartiet, kvinnelige prester, alenemødre, samboere og forbudet mot den offentlige gapestokken, før det blir for sent. Alt var mye bedre da. Vi hadde verken fattigdom eller individuelle rettigheter, det var ikke noe mas om at alle mennesker har samme verdi, for det er jo ikke sant. Øverst står forfatteren av leserbrevene og under følger alle vi andre. Det står vel også i boka.

Alltid en treiging foran meg

Jeg blir gal!

Som jeg for en god stund siden skrev i listen "Ting som irriterer", er jeg lite fornøyd med andre bilister. Enten kommer haugevis av dem langs en forkjørsvei akkurat når jeg har tenkt å kjøre på, eller de blåser i vikeplikten når jeg kommer ut fra veien der jeg bor.

Som et menneske med relativt aktiv paranoia tenkte jeg selvfølgelig at de sto i flokk på en eller annen P-plass og venter med å kjøre ut til jeg kom, men forsto selv etterhvert at det var litt ekstremt. Og samtidig oppdaget jeg noe som var enda verre.

Alle opplever innimellom å få en forferdelig treig bilist foran seg, en som holder 30 i 50-sonen og ser ut som han har tenkt å parkere midt i kjørebanen.

Men jeg opplever det ikke bare innimellom, jeg opplever det HELE TIDEN! Om jeg så skal en liten tur ned til Rema, noen få hundre meter, klarer en eller annen neandertal å skvette utpå rett foran meg.

Jeg så ikke noe mønster i det før datteren min en dag påpekte: "Den bilen lå foran oss i går, også, da vi kjørte til Sagvåg. Og to ganger i forrige uke. Jeg kjenner igjen merkelappen."

Da så jeg også den lyseblå lappen på bakskjermen til den grå Astor-en. "Jeg har den beste bilen, for jeg ligger helt først i køen."

Jeg begynte å følge med litt bedre, og oppdaget etterhvert at flere biler med jevne mellomrom lå foran meg og bremset. Hva var dette? Jeg tok det selvfølgelig som en sammensvergelse, men forsto ikke hvorfor. Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Jeg begynte å skrive ned bilmerke og reg.-nummer, tok også bilde av enkelte, og etter et halvt år inneholdt listen 43 gjengangere, flest gamle damer. Ålreit, en gruppe hadde utpekt meg som offer. Men hvorfor? Jeg gjør vel ingenting galt? Ikke noe å snakke om, ihvertfall. Kanskje jeg har skrevet noen leserbrev og vært litt aktiv i diverse nasjonale kommentarspalter, men hva så? Mange er det.

Men hvordan kan de eventuelt ha identifisert meg og funnet adressen min? Det må være noen lokale, siden de fleste av bilene har TL-skilt.

Jeg har riktignok gått litt imot lokale kristenfundamentalister - kan det være forklaringen? Og alle vet at jeg ikke kaster bort tiden på overtro. Er det slik de betaler tilbake, med denne milde men svært irriterende terroren? Noen ting tyder på det.

Det må være riktig. Jeg skal riktignok undersøke nærmere, men inntil videre er dette min arbeidshypotese: Lokale religionsfanatikere har satt seg fôre å plage livet av meg! Det er ikke snilt.

Jeg skriver dette for å gjøre alle oppmerksomme på vilken fare som truer. Vær forsiktig med hvem dere kritiserer, ellers begynner de å terrorisere dere i trafikken.

Dette blir ikke mitt siste ord i saken, for nå skal etterforskningen gå i dybden og jeg kommer tilbake senere med svaret.

Om værmeldingen - igjen

Sitter og ser på yr.no. Gjør det hver morgen, for å være litt forberedt på dagens vær.

En stor sol først på dagen for Leirvik, det samme midt på dagen, og en sky på den til kvelden. Men når jeg kikker ut vinduet, pøser regnet ned.

yr.no sier ingenting om at det skal komme regn fra den store sola. Hvordan kan det ha seg?

Jeg har hatt 18 adresser, men Stord er det første stedet hvor jeg har opplevd alle fire årstider på en og samme dag. Dermed er det opplagt vanskelig å forutsi været her. Det heter at man spår været, og alt tyder på at spåing fremdeles praktiseres og at vitenskapen bare har en liten rolle i prosessen.

Én av fem dager er feil.

Vi som er litt opp i årene, husker den gamle værmeldingen på NRK med magnetiske værsymboler som meteorologen festet på kartet. Noen ganger løsnet de og falt på gulvet. Selvfølgelig ville det være pinlig å bøye seg ut av bildet for å plukke den opp, og kanskje hadde de ikke en relevant reserve på den lille hyllen under kartet. Da ble de tvunget til å erstatte den som falt med en som fantes på hylla, selv om den representerte en annen værtype. Dermed endte vi gjerne opp med regn på en dag hvor det egentlig skulle vært sol.

Min konklusjon er at den samme metoden fremdeles praktiseres på det virtuelle kartet. Det kan høres litt rart ut, men alle vet at elektronikken ikke alltid gjør som vi vil, og derfor blir været fremdeles helt annerledes enn det skulle vært. Dette forklarer avvikene.

Spørsmålet er: Hvordan kan de beholde jobben når de gjør så mange feil? Hvilken annen yrkesgruppe tolererer at en av fem prudukter mislykkes? Det er lett å tenke seg at en møbelsnekker som bare får til fire av fem bord, blir kalt inn på teppet til sjefen og gitt en skarp advarsel. Og hva med en flyver som bare får til fire av fem landinger? Eller hva med en hjernekirurg?

Den nye trenden med stadig flottere damer som presenterer været, bekrefter problemet. Den mannlige halvdelen av befolkningen får ikke med seg varselet, men er veldig fornøyd med innslaget.

Vi blir lurt, det er helt sikkert.