Svartemann fra Bømlo

Når tegneseriene i bladet Sunnhordland er dårlige, har vi i alle fall leserbrevene til den troende fundamentalisten T.G. fra Bømlo å hygge oss med.

Vi må beundre hvordan mannen holder ut. Hele verden forgår i dekadanse og umoral, og som en av de få uten synd, tar han rettelig på seg å holde oss i ørene. Bare sjelden blir han motsagt, for alle vet at han har rett, og det gjør at han holder fast kurs i full visshet om egen moralsk overlegenhet.

Det er deilig med en mann som vet så mye om alle forhold i samfunnet. Vanligvis må vi ha komitémøter og avstemninger for å bli enige om hva vi mener, men vår iherdige bibelleser behøver ikke det, for han stoler på boka med alle svar.

Det skjer altfor mange endringer i samfunnet, det er klart. Vi fjerner oss fra tradisjonen og den nedarvede kulturen. Verden var et mye bedre sted før sosialisme og kvinnelig stemmerett, den gangen det var akseptert å tukte både koner og barn når de glemte sin plass, ytret avvikende meninger eller ikke viste familiens overhode nok respekt.

Vi menn kunne være menn den gangen, vi fikk respekt fordi vi var menn og ikke på grunn av vilkårlige ferdigheter, og slik skal det være, for vi har best greie på saker og ting. Kvinnene får passe det de er best til - barna og hjemmet. Vi bør følge de islamske fundamentalistiske statene, slik T.G. gjør. Der har de orden på sakene. Når kvinner er utro, steiner vi dem. Det har vi støtte for i boka.

Det er nok best at vi retter oss etter bømlingens anvisninger. Vi må vende tilbake til tiden før Arbeiderpartiet, kvinnelige prester, alenemødre, samboere og forbudet mot den offentlige gapestokken, før det blir for sent. Alt var mye bedre da. Vi hadde verken fattigdom eller individuelle rettigheter, det var ikke noe mas om at alle mennesker har samme verdi, for det er jo ikke sant. Øverst står forfatteren av leserbrevene og under følger alle vi andre. Det står vel også i boka.