Bare dameblader

I dag fulgte jeg datteren min til et røntkeninstitutt for å sjekke et kne med typisk håndballskade. Vi var tidlig ute og ble vist til venteværelset, et typisk rom med ubehagelige stoler, ubetydelig kunst på veggene og bunker med lesestoff på bordene.

Det var Elle og Camille og Familie og Barn og ukeblader i fleng - alt for damer og ikke ett eneste for menn! Hvaforno'? Er det bare damer som går til slike undersøkelser? Neppe. Jeg krever ikke så mye. Det hadde vært nok med et par Motor-blader fra NAF, eller noen utgaver av Illustrert Vitenskap og Newsweek - eller til og med et par aviser av den seriøse sorten.

Neida, det fantes ikke noe som helst for menn som ikke bryr seg med damestoff. Selvfølgelig kan den kvinnelige halvdelen av befolkning påstå at menn ikke tar skade av å lese litt kvinnestoff, og det har de sikkert rett i. Likevel ønsker vi ikke å gjøre det.

La det være klart at jeg ikke synes det er flaut å lese et dameblad i offentligheten, men det er bare ikke interessant. Strikkeoppskrifter, kjedelige noveller, elendige bilder og mange råd om overgangsalderen. Og en megatrist spørrespalte: "Venninnen min har byttet til en frisyre som slett ikke kler henne. Hvordan kan jeg få sagt fra?"

Det samme går igjen hos tannlegene, uten at det plager meg, for min tannlege er forbilledlig presis.

Saken er at vi allerede gruer oss forferdelig til en time hos noen som har med helse å gjøre - for vi tror alltid at vi skal få bekreftet en eller annen dødelig sykdom - og da er det unødvendig å bli torturert på venteværelset før vi går inn.