Hvem er det sin jul?

Like før jul blusser alltid debatten opp mellom kristne og humanister om høytidens bakgrunn. Kristenfolket mener at alt handler om Jesus, mens humanistene mener at alt motstanderne tar til inntekt for sitt syn, har de tatt fra andre.

Redaktør Andersen har tatt på seg å forske litt i saken. Svaret blir at humanistene har mest rett.

I år 497 før vår tidsregningen innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den første romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen. Vi kan nå se tilbake på over 2500 år med ubrutt julefeiring.

I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter slik pris på ved julefeiringen; tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkakemenn og stamfaren til mandelen i grøten.

Fra norrøn tid har vi festens navn, nek og øl, og landbruksproduktene til festen. Fra den senromerske Mithrasdyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols Fødselsdag har vi selve tidspunktet - det daværende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.

Mange har i 1000 år feiret jul for å minnes Jesu fødsel. Det er selvfølgelig feil at julens feires "for da ble Jesus født". Det korrekte er at de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul. Det er mange spor i vår feiring av fester som er eldre enn kristensommen. Vi tenner lys, vi markerer tiden, vi nyter grøden og vi trakterer gjester.

Da kristendommen steg i gradene og ble romersk statsreligion, innebar det ikke at de nye medlemmene ville oppgi gamle festtradisjoner bare fordi de hadde skiftet religion.

I debattene bommer innskriverne stygt i troen på at gaver, julepynt, julekort og julebord er av kristen opprinnelse - og følger dermed en kristendommens tradisjon med å ta gamle skikker og kalle dem sine egne. De gjenoppfinner med andre ord kruttet, hvilket ikke er mye å skryte av.

Til og med gavetradisjonen kan spores et par tusen år tilbake, hvor romerske stormenn ga sine tjenere påskjønnelse for godt arbeid i året som var gått. Det var rett og slett gratiale ved solvervstid. Gratia betyr gunstbevisning.

Det er kort og godt ingenting ved vår julefeiring som har et kristens opphav. Eneste unntak er feiringen av Jesu fødsel, men også det ble feil. Det eneste sikre man kan si om fødselen til en historisk Jesus, er at den ikke fant sted midtvinters i år 1 - et år som for øvrig ble valgt av munken Stutt Dennis (Dionysius Exiguous) i år 525.

De i overveiende grad kristne innskriverne bommer stygt i forsøket på å latterliggjøre norske humanetikere. Det kan kanskje gjøres, men da med saklige argumenter hvor kunnskap kommer før tro. La oss alle i mellomtiden feire høytiden ut fra egne verdinormer og respektere andre som gjør det samme.

PS.: For spesielt interesserte kan det nevnes at kirkemøtet i Nikea i år 325 vedtok at Gud var to personer. Ved kirkemøtet i Konstantinopel i år 381 la de til Den Hellige Ånd og gjorde ham til en trio.