Suksess for blotteaksjonen

Redaktøren kan med stolthet meddele at oppfordringen til bloggens redaksjonsmedlemmer om å blotte for en god sak, ble mottatt med entusiasme, endog med iver. Alt ble fotografert, og vil bli slått opp som stor veggavis i Oslo sentrum, med oppfordring til publikum om å donere en sum til sitt lokale krisesenter.

For eksiltibetaneren og buddhisten Lobsang Rama, som mener at vi alltid er nakne, var det ikke noe problem å senke de løstsittende buksene han bruker. Problemet var heller stedet han valgte å gjøre det på. Selv om kongens garde er opplært til ikke å reagere på publikums spillopper, klarte likevel en av dem å ringe politiet. Heldigvis fikk fotografen med seg hele forestillingen med de svartkledde som kom og måtte bære bort den sprellende, lille utlendingen, men han fikk ikke foreviget lyden av tibetaneren som skrek: "Dette er ikke blotting-blotting. Dere kan ikke dra alle under én kam!" - men det kunne politiet, og han ble raskt lempet inn i den svart/hvite varebilen og fraktet til kasjotten.

Taxi-driver og entreprenør Bjørnar Versil valgte å starte morgenvakten uten bukser på. De to første turene - begge med par som satt i baksetet - gikk uten oppstuss. Den tredje kunden, derimot, merket mangelen på benklær. Og som han la merke til det! "Typisk!, forklarte Bjørnar senere. "Typisk kom det en homse. Og det var en veldig homsete homse, som først så lenge på meg før han begynte å snakke om hvor mye han likte meg. Han hadde alltid likt meg, enda vi aldri hadde møtt hverandre. Skjønner dere hva jeg mener? Han var klåfingra! Han stoppa først da jeg viste'n at kamera tok opp alt sammen. Til slutt fikk jeg hundre i driks og to hundre til saka."

Byrådsmedlem og musiker Lars Jonas Jonassen hadde aldri latt seg sjenere av nakenhet. Han var av det slaget som gjerne tok av klærne under et middagsselskap og ble forbauset hvis det kom noen innvendinger. Han burde kanskje ikke tatt en stripp mens hans holdt et innlegg i byrådssalen, men selv om noen besteborgere lot seg sjokkere, var det likevel høyt nok under taket til at ingenting ville sluppet ut om ikke fotografen passet på å knipse alt. Lars Jonas forklarte etterpå hvorfor han gjorde det, og samlet inn flere tusen tusen kroner fra byrådsmedlemmene.

Oppgaven falt lettest for Monique April, som var totalt på hjemmebane. Hun spilte rett og slett inn en kortfilm som fikk navnet "Small titted blonde fell asleep", solgte den til sin amerikanske kontakt og donerte pengene til vår gode sak. Nå bør det sies at Monique er en smart dame, som bodde i en hybellelilighet de årene hun var "on the game", investerte alle pengene fornuftig og er i dag økonomisk uavhengig. Hennes bidrag utgjorde brorparten av vår donasjon til krisesenteret.

Dr. polit. arbeidsledig steroidtyggende bodybuilder Roger Mikkel Bekkemellom kunne ikke følge Moniques eksempel, for dessverre hadde det overdrevne inntaket av uheldige midler påvirket forplantningsevnen på negativt vis. Likevel ble hans innsats betydelig. Han klippet rett og slett vekk hele bakenden på den lille buksa han brukte på en konkurranse, viste de barberte skinkene under en av øvelsene og fikk alle til å le eller måpe og karaktene til å droppe. Deretter skjenket han salæret for en artikkel kalt "Sustainability and ecological modernization in Norway", som han fikk inn i The Journal Of Social Sciences, til saken.

Ingar Gogol (tidligere kjent som matematikeren), derimot, skuffet oss en smule. Det viste seg at mannen var blyg når det kom til å dele huden med andre. Han la fram en plan om å streake på kommende seriekamp mellom Brann og Bodø-Glimt, men trakk den straks tilbake. Han hadde i det hele tatt mange planer, men det var det han hadde. Ingenting skjedde. Ikke før noen dårlige kompiser, som skulle bære ham hjem da han ble for full, heller valgte å kle av ham alt unntatt frakken og den hatten han var så stolt av, og etterlot ham henslengt på en benk i parken. I følge fotografen, som selvfølgelig fulgte med, stakk både det ene og andre fram i offentligheten, og han kan bevise det med bilder. Slik lå Ingar fremdeles da kompisene kom tilbake på morgenkvisten for å kle ham igjen, og han selv vet ingenting om hva som har skjedd. Han tror han slapp unna, og den troen kan han få leve med - helt til veggavisen kommer opp.

Da gjenstår kun redaktøren. Det er han som bestemmer her, og han bestemmer at dette ikke er noe og skrive om. Det som skjedde er altfor pinlig, ble altfor dyrt, og har trolig fratatt ham muligheten til fremtidig ansettelse i den norske skolen. Sjekk veggavisen.

Vi kan med stolthet meddele at 98.000 ble fordelt og overlevert til tre forskjellige krisesentere i Oslo-regionen (Monique visste selvfølgelig hvor de lå).

Slår et slag for blotting

Dagbladet følger opp sin edle fortid som frihetlig avis med dagens overskrift: "Legger hånda i skrittet til inntekt for kreftsyke barn".

Det er modellen Monica Bellucci som på denne måten vil gjøre en innsats for dem som har det vanskelig.

EnAndersenBlogg hyller modellens initiativ og håper at mange lar seg inspirere av henne. Personlig vurderer bloggens redaktør å vise rumpa til inntekt for det norske hopplandslaget.

Medlem av redaksjonen, Monique April, har lenge vist det meste av seg selv til inntekt for egen lommebok, men er nå villig til å vise hva som helst til inntekt for de kommuneansatte som hver morgen plukker opp diverse ufyseligheter i portrom og parkeringshus rundt Rådhusgata i Oslo - og på den måten fungerer i en støttefunksjon for hennes yrkesfrender.

Det vil øyeblikkelig bli sendt en oppfordring til bloggens øvrige redaksjon om å følge opp på beste vis.

Dette er også en merkedag for alle pasjonerte vaneblottere. Når de står ved Operahuset med snabelen til skue, kan de bare hevde at de blotter til inntekt for rehabiliteringen av kongefamiliens jakthytte - eller et annet verdig formål.

Monica Belluccis innsats er blitt foreviget og blir utgitt i bok. Selvfølgelig ønsker også denne bloggens medarbeidere at vår smule innsats som blottere blir dokumentert og spart for ettertiden, og håper at vi på dette viset, med tid, blir å finne igjen i en eller annen fagkrets på det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Spam 30. og 31. oktober 2010

Fra: Order Viagra - Emne: Hi andersen, get better prices, p Sahil known in

Først lurte jeg så klart på hvor de har fått tak i adressen min. Hvor har jeg lagt igjen min private mailadresse? I alle fall ikke på noe kontroversielt nettsted. Det betyr at et legitimt foretak tjener ekstrapenger på å selge kundenes opplysninger. Og hvorfor tror de jeg trenger Viagra? Kan legen min være kilden?

Fra: Luella Reda - Emne: Certified Online Pharmacy. Viagra 100 mg x 60 pills ONLY $96, Free shipping for orders over 200 USD, 15% off discount for patrons s2m9

Ålreit, var det denne førstemann mente da han foreslo "get better prices?" Er 100 mg sterkt, sprenger det hjerte mitt? Hvor lenge varer én pille, og hvor mye må jeg stå på for å bruke 60 stykker? Er $96 billig? Jeg begynner å lure på om jeg kanskje må prøve disse pillene.

Fra: Vanessa Golden - Make next step to your success, buy Harvard diploma.

Javel, dette var andre boller! Hyggelige Vanessa vil hjelpe meg med neste skritt til vellykkethet. Hun er snill. Det er bare at jeg aldri har vært vellykket, og da er det vanskelig å se hva neste skritt kan være. Klart det ville vært tøft med et Harvard-diplom, men...

Fra: Administator Natalia - Emne: You have got new messages (dating)

Hallo! Ja! Noen vil date meg. Opptil flere stykker, kan det se ut som. Hvem sa at jeg ikke er vellykket? Her står damene i kø - i alle fall etter hva trolig russiske Natalia sier! Men det er et sjansespill å importere ei dame. Det blir litt som å fjernadoptere et trengende barn i Afrika, hvilket jeg ikke våger, for jeg tror at en dag står det oppvokste barnet og banker på døra vår sammen med hele landsbyen sin.

Fra: Chloe Rosy - Emne: Codeine 30/15 mg for $203.70, 60/15 mg for $385.80, 90/15 mg for $562.50 3a0

Dette har jeg hørt om. Codeine inneholder visst morfin og er mer effektivt enn husmorstyrken vi får i våre smertestillende på apoteket. Man hvordan vet Chloe at jeg har så mye smerter? Jeg har ikke snakket om det noe sted på nettet. Dessuten er det strengt forbudt å få tilsendt i posten og blir sikkert oppdaget straks av tollvesenets codeinehund. Det betyr stor bot, som jeg ikke har råd til. Kanskje jeg bør kjøpe Vanessas Harvard-diplom likevel, for å bli mer vellykket og spare opp penger til boten?

Fra: Taylor Addison - Emne: Euro 1200 du har gitt?

Denne er det nesten fristende å åpne, hvilket jeg aldri gjør. Hva betyr det? Gjør hun narr av meg? Er det som noen sier: - Der var du god, gitt! Bare med en negativ vri? - Ja, du har Euro 1200, gitt! Jeg liker ikke Taylor Addison.

Fra: Xuan Hyo - Emne: 90% cheaper than original price, Replica Watches For Sale: cRolex, Omega, LV, Gucci Bags & amp; more 78

Oj, mail helt fra China! Her kan jeg få en 20.000 kroners cRolex for bare kr. 2.000, og den varer sikkert hele helgen.

Fra: Pfizer's on Discounts - Emne: Mr. andersen gets 50-80% OFF: The provides Pew of controllata

Enda en som ikke kan engelsk. Pfizer er vel et amerikansk selskap som lager medisiner. Men hva kan jeg få? Denne sender jeg til både Forbruker- og Språkrådet.

Fra: Timothy Sanders - Emne: Very Y0U NG CUT_IES WAITING only f0r y0u! sandal

Ikke så lett å forstå. Jeg kjøpte sandaler i sommer, så den hopper jeg over.

Fra: ViagraOnline Wholesale - Emne: Mr. andersen, Better prices all week. Hurt achieved The

Vi slutter omtrent der vi startet, bare at nå kan jeg kjøpe Viagra engros! Og til bedre priser! Jeg kan kjøpe så jeg har ut livet, og enda mye mer så jeg kan skrive inn de siste kartongene i mitt testamente. Hurt achieved The og alt mulig. Ikke rart mange åpner denne og handler og står på til det gjør vondt The

Nye tider for prostituerte

Endelig gode nyheter for prostituerte.

Av Monique April
Redaksjonsmedlem
EnAndersenBlogg

NRK.no meldte i går at spanske
prostituerte ble pålagt å gå med
refleksvester på jobben. Endelig
blir HMS-reglene innført også
for denne yrkesgruppen.


Mange velmenende mennesker fikk kaffen i vrangstrupen over nok et overgrep mot kvinner da de leste artikkelen. I realitet er ordningen et initiativ fra sexarbeiderne selv i en kampanje for å vinne aksept i samfunnet.

Dette bekrefter tillitsvalgte Dolores Manzana på telefon fra Els Alamus i distriktet Catalonia. - Her i landet har fagforeningsvirksomhet og syndikalisme en lang tradisjon. Vi har meldt oss inn i Comisiones Obreras.

Manzana forteller at enighet raskt oppsto blant kvinnene i miljøet. De stiftet sin egen fagforening, som i norsk oversettelse heter Kroppsarbeiderforbundet, og knyttet seg til Spanias største fagforening. - Nå har vi tariffavtale, forsikring og pensjonsordning. Dette er en ny og bedre tidsalder for oss. Vi har aldri tidligere hatt rettigheter, legger hun til.

Snart i Norge

Talskvinne for norske prostituerte, Benedikte Stålhanske, bekrefter at det norske miljøet heier på spanske kolleger og ønsker å følge i deres fotspor. - Vi vil adoptere navnet Kroppsarbeiderne, selv om vi også driver en del med håndarbeid, sier hun. - Det må bli slutt på nedlatenheten mot kvinner som har valgt et vanskelig yrke. Hvis noen trenger beskyttelse, så er det sannelig dem.

Stålhanske har ingenting i mot å betale skatt. Fordelene mer enn veier opp for ulempene. Hun fremhever spesielt beskyttelse under NAV-paraplyen og økt pensjon. - Det er ingen hemmelighet at mange av jentene bruker pengene de tjener på rus og tant. Kun de ferreste klarer å øke bankkontoen, selv om de tjener ganske godt, sier hun.

- Hvordan tror du de norske fagforeningen vil ta dere i mot? spør undertegnede.

- Det bør ikke være noe problem. LO ble jo bygd opp av kroppsarbeidere som solgte seg til industrien over hele landet. Ingen har tatt opp det som et tema.

Bare dameblader

I dag fulgte jeg datteren min til et røntkeninstitutt for å sjekke et kne med typisk håndballskade. Vi var tidlig ute og ble vist til venteværelset, et typisk rom med ubehagelige stoler, ubetydelig kunst på veggene og bunker med lesestoff på bordene.

Det var Elle og Camille og Familie og Barn og ukeblader i fleng - alt for damer og ikke ett eneste for menn! Hvaforno'? Er det bare damer som går til slike undersøkelser? Neppe. Jeg krever ikke så mye. Det hadde vært nok med et par Motor-blader fra NAF, eller noen utgaver av Illustrert Vitenskap og Newsweek - eller til og med et par aviser av den seriøse sorten.

Neida, det fantes ikke noe som helst for menn som ikke bryr seg med damestoff. Selvfølgelig kan den kvinnelige halvdelen av befolkning påstå at menn ikke tar skade av å lese litt kvinnestoff, og det har de sikkert rett i. Likevel ønsker vi ikke å gjøre det.

La det være klart at jeg ikke synes det er flaut å lese et dameblad i offentligheten, men det er bare ikke interessant. Strikkeoppskrifter, kjedelige noveller, elendige bilder og mange råd om overgangsalderen. Og en megatrist spørrespalte: "Venninnen min har byttet til en frisyre som slett ikke kler henne. Hvordan kan jeg få sagt fra?"

Det samme går igjen hos tannlegene, uten at det plager meg, for min tannlege er forbilledlig presis.

Saken er at vi allerede gruer oss forferdelig til en time hos noen som har med helse å gjøre - for vi tror alltid at vi skal få bekreftet en eller annen dødelig sykdom - og da er det unødvendig å bli torturert på venteværelset før vi går inn.

Er moral utgått på dato?

De fleste har fått med seg at Den Norske Nobelkomitéen i år ga Fredprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Han gjorde en tabbe ved å sitere noe av landets grunnlov, og ble sperret inne i en celle sammen med fem andre.

Dissident er en vanlig betegnelse på en person som aktivt motarbeider den etablerte oppfatningen. Det må vel være bra. Vi trenger flere som gjør den jobben, så vi ikke blindt stivner i gammeldagse meninger og holdninger, så vi ikke blindt følger meningene til våre forfedre. Kinesiske myndigheter mener noe annet.

Jeg har tidligere skrevet litt om egogenerasjonen, som måler all verdi i kroner og øre og som alltid prøver å få tak i så mange av dem som mulig. Dermed rykker fiskeoppdretterne ut og klager på at fredsprisen til en kineser kan påvirke salget av fisk til Kina.

Mye er skrevet om oppdrettnæringens negative innsats for både nærmiljøet og villfisken, så vi lar det ligge her. De mener i alle fall at nobelkomitéen ikke tok hensyn til dem da de vurderte mottakere av prisen.

Er det ikke noe som heter moral? Det er vanskelig å se de store linjene, og derfor forminsker vi problemet til et lokalt format. La oss si at naboen banker og slår ungene sine i ett sett, virkelig skader dem. Er det feil av oss å melde fra, selv om vi risikerer naboforholdet og kanskje får én innbydelse mindre til julebord?

Noen ganger spiller moralen så stor rolle at andre hensyn må vike. Etter min mening er dette et slikt tilfelle. Alt handler ikke om penger. Det finnes større verdier.

Mye er mindre enn lite

Vi sliter oss gjennom en serie valg som bestemmer fremtiden vår. Vi må alltid velge mellom flere muligheter. Noen ganger gjelder valgene småting som ikke påvirker livsløpet nevneverdig, men en gang imellom stilles vi overfor riktig vanskelige valg, som kan snu verden - slik vi kjenner den - opp ned.

Vi har en innebygd målestokk: rett eller galt, snilt eller ondt. Vi vet nesten alltid hvilket valg vi bør ta, men så kommer kanskje andre faktorer inn og forstyrrer retningssansen vår. Det handler ofte om personlig vinning. Vi kan kanskje tjene masse penger på å ta et galt valg, kanskje få en stor fordel på arbeidsplassen - og veldig mange faller for fristelsen, selv om det gjør dem til dårligere mennesker.

Jeg har bare ett råd til alle som gjerne tar de gale valgene: Ikke vær smålig, ta godt i, prøv å gjøre det så ille som mulig.

Bloggens lesere mener trolig, på dette punktet i argumentasjonen, at jeg endelig har bikket over og er klar for innlegging. Bi litt, det kommer en oppklaring.

Vi har en kollektivt forvridd holdning til store tall i dette landet, hvilket får ganske artige konsekvenser. Selvfølgelig kommer straffen hvis vi tar kriminelt dårlige valg, som regel blir vi tatt, men straffen blir relativt mindre hvis vi har tatt godt nok i.

Først vil jeg nevne folk som aldri bytter arbeidsplass. Nei, det er ikke kriminelt, men likevel relevant på en måte som blir synlig noen linjer lenger ned. Folk blir leie av jobben. Samme hva slags jobb, så blir den mindre utfordrende og kanskje kjedelig etter noen år. Enkelte skriftlærde mener at syv år bør være maks tid i en og samme stilling. Jeg synes det høres riktig ut og vil støtte at folk piskes over i en annen stilling etter den tiden.

Likevel vanker det belønning på dem som aldri bytter jobb. De er verdens kjedeligste mennesker - siger omkring som levende døde - og kommer aldri med noe noe nytt, men hvis de bare klarer å holde ut i 30 år, blir de belønnet med en offentlig utmerkelse. Du har ikke flytta på ræva i 30 år, og det finner Norges Vel så bra at de gir deg en medalje - Norges Vels Medalje. Hipp hurra!

Samme hva du gjør, med andre ord, bare du gjør det i fullt monn med store tall. Han som svindler 100 mill. får ikke ti ganger så stor straff som han som svindler tiendeparten. Jo mer du svindler, desto mindre blir straffen per måleenhet.

Dette gjelder på andre området. Vi husker alle Arnfinn Nesset, som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker med curasit. Han satt 12 år i fengsel. 12 ÅR! Han ville fått mer hvis han bare drepte 3 personer, men tallet blir så stort at vi ikke vet hva vi skal gjøre med det. Han sonte 6.54 måneder per drap - litt over et halvt år per mord!! (Enkelte blåruss jublet sikkert innvendig fordi mannen sparte trygdebudsjettet for mange penger.) Vi liker opplagt ikke store tall, og derfor later vi som de er mye mindre, for det er lettere å forholde seg til.

Folk som svindler til seg en milliard må kanskje sone tre-fire år, betale 50 millioner i bot, og fremdeles ha en milliard når de kommer ut igjen. Er det ikke herlig. Og de som har haugevis av tyverisaker, og innrømmer at de har tatt dem, får strafferabatt!!

Og de som tar store lån og ikke kan betale og ender som gjeldsslaver, får hjelp av staten og gjerne ettergitt en del av gjelden. Men andre som har forsaket masse for å betale ned sin store gjeld, får bare høyere og høyere skatt.

Vi har mange gode ordninger i samfunnet. I USA ville Arnfinn Nesset blitt dømt til omtrent 600 år i fengsel - med god oppførsel kunne han sluppet ut etter bare 425 år. Men i Norge er livet til en pensjonist verdt et drøyt halvår bak sprinklene.

Jaja, han ga oss iallfall en ny drink, Orkdal Driver, som består av halvparten curacao og halvparten curasit.

Mye er definitivt mindre enn lite.