I debattprogrammer

De sitter der på rekke og rad; mennene med mer eller mindre kledelige dresser, damene med mer eller mindre kledelige frisyrer.

"Poenget er...," sier en av deltakerne.

Ah, der er poenget, tenker jeg fornøyd.

Men ganske snart påstår en av de andre bessewisserne at "poenget må jo være...".

Hva, hadde ikke han første poenget likevel?

Og like etter kommer sikkert en tredje person og sier at "poenget er heller å...".

Stopp en halv! Dette er forvirrende. Jeg blir sur. Først hører jeg at en av dem har poenget. Det er ryddig og greit, for da vet jeg hvor poenget er og kan holde øye med det, for ofte skjønner jeg ikke poenget i det hele tatt i disse programmene.

Men så kommer den ene etter den andre og påstår at de, uten å si fra, har overtatt poenget, og det ødelegger oversikten. Og slik fortsetter det. Resten av halvtimen sitter jeg og og lurer på hvor det hersens poenget ble av, for det er ikke lett å se fra der jeg sitter. Kanskje det har havnet utenfor billedkanten, slik at ingen ser det? Jeg faller helt ut av diskusjonen, myser kraftig inn i skjermen for å lokalisere poenget igjen.

Programlederen gjør en elendig jobb. Han bør holde bedre orden. Når noen sier "nei, poenget er heller at...", skal han rykke inn og spørre den siste som hadde poenget om han eller hun er villige til å gi det videre. Såpass bør vi kunne forvente i en fjernsynsdebatt.

Bla bla bla bla bla. Bla bla bla. Bla bla bla bla bla bla! Bla bla bla bla? Bla! Bla bla bla bla bl abla bla, bla bla bla ablab abla bla, bla bla. Bla? Bla!!!! Blabla. Blablablablablablablablabla!