Om foreldresvikt i eventyret Tornerose

Da Tornerose ble født, holdt foreldrene - kongen og dronningen, stort gjestebud.

Kongefamilien kjente tretten feer - og feer kan som bekjent bare spise av gulltallerkener, ikke vanlig servise. Dessverre hadde familien bare tolv tallerkener i gull, og dermed måtte en av feene strykes fra gjestelisten.

Selskapet var godt i siget da de tolv innbudte feene, èn etter èn, fremsa sine lykkeønskninger. Elleve av dem var ferdige, da den trettende, som de ikke hadde gulltallerken til og derfor ikke ble bedt, kom brasende inn, sinna som en ilder.

Uten å hilse eller se seg om, ropte hun høyt: "I sitt femtende år skal kongsdatteren stikke seg på en spinneten og dø!"

I dag hadde vi stusset over hva hun snakket om, for vi har aldri hørt om noen spinneten og kommer neppe til å se en, heller. Den gangen var det ingen som stusset; antagelig hadde alle en spinneten hjemme.

Etter den trettende feens forferdelige spådom, trådte den tolvte feen fram og sa: "Men det skal ikke være døden som rammer kongsdatteren, bare en hundreårig, dyp søvn!"

Innen Tornerose-forskningen er det skrevet mye om hvorfor den tolvte feen valgte presis hundre år, og ikke for eksempel ett år eller èn måned eller ti minutter, men det skal vi la ligge her.

Ha i mente at Tornerose var kongeparets eneste barn. De slet lenge for å få henne. Det ble faktisk ikke vei i vellinga før en frosk krøp opp på stranden en dag og snakket til dronningen: "Du skal få ditt høyeste ønske oppfylt. Før året er omme, får du en datter."

Tornerose var altså kongeparets store skatt som de voktet og vernet om. Men hva skjedde da jenta fylte femten år? Da var kongen og dronningen ute, sannsynligvis på fest, og kongsdatteren var alene i slottet!

Etter å ha levd med og gruet over forbannelsen og voktet datteren alle de årene den trettende feens spådom ikke gjaldt, vagte foreldrene å gå ut samme dagen den skulle tre i kraft!!

Uten å vurdere foreldrenes alvorlige brudd på omsorgsplikten, begynte selvfølgelig jentungen straks å gjennomsøke slottet, som drevet av sin sjebne, og hun fant selvfølgelig et rom ingen visste om. Der satt den trettende feen, utkledd som gammal kjerring, med spinnetenen sin, og den var ikke Tornerose sen om å stikke seg på.

Resten av eventyret er ikke særlig interessant. Hun sov i hundre år, helt til en av datidens mange omreisende prinser ankom, sikkert en med ubedt kyssing av jomfruer på rullebladet, og han kysset også denne jenta til hun våknet, og de levde lykkelig alle sine dager.

Tabbe tabbe tabbe