EnAndersenBlogg mener at variert arbeidserfaring er en nødvendighet for folk som skal styre i samfunnet, det være på lokalt eller nasjonalt plan. Vi stoler lite på folk som ikke føler seg hjemme i - og blir akseptert av - flere typer miljøer. Slike mennesker bør ikke bli politikere.
De som er veldig ivrige etter å få makt, bør heller ikke velges til noe. De er trolig mest interessert i seg selv, og det hele er en egotripp.
Vi trenger folk som er sikre på seg selv, som har funnet seg selv, som er fornøyde med sin plass, som ikke eier tanker om å ha makt over andre.
Med andre ord: De maktkåte bør velges vekk. De sykelig prinsippfaste bør heller ikke slippe til; vær obs når en politiker begynner å snakke om prinsipper, for da kommer noen til å bli skadet. Partibroilere er burhøns som aldri har vært utenfor sprinklene; de går amok når de slippes fri og gis stor innflytelse.
Den beste typen politiker er trolig de som absolutt ikke ønsker å være politikere. Det kryr av smarte typer som ikke higer etter å eksponere seg eller bli kjendis. Disse bør tvinges inn på Stortinget - kall det plikttjeneste, som når man blir plukket til en jury - og de slipper ikke ut igjen før de har gjort noe virkelig bra. Da blir det nok god innsats.
tirsdag 6. mars 2012
torsdag 23. februar 2012
Har sittet i buret
Hei, alle.
Av Bjørnar Versil
Redaksjonsmedlem
Våre faste lesere husker sikkert blotteaksjonen som hele redaksjonen deltok i for å samle inn penger til krisesentere i Oslo. Den ble oppsummert her: http://enandersenblogg.blogspot.com/2010/11/suksess-for-blotteaksjonen.html
Som dere ser, ønsket ikke redaktøren å spesifisere hva hans innsats besto i, bare at han hadde fått en saftig bot. Vel, saken fikk enda et etterspill. Seks måneder i buret er ikke bra, og blir ekstra ille når det kommer som konsekvens av en god gjerning, i arbeidet for en god sak.
Det var en tabbe å dokumentere aksjonenen som veggavis midt i Storgata, særlig uten å sladde deltakernes ansikter. Amatører.
Ideen med å bygge seg inn i et pepperkakehus var god. Ideen med å sprenge seg ut i naken tilstand for å bli stående som blotteren over alle blottere, viste seg ikke å være særlig god. Hadde det enda skjedd på et vått nachspiel, javel, men ikke når du har stilt seg opp midt i pepperkakebyen, hvor hundrevis av byens barnehagebarn hver dag kommer på besøk.
Det ble anmeldelser i fleng. Ingen av redaktørens forklaringer ble ansett som formildende. Ikke at han jobbet for en god sak. Ikke at han samlet inn penger til de trengende. Ikke engang at inntekten skulle gå til byens mest vanskeligstilte kvinner og barn vekket særlig forståelse. Når du sprenger deg ut av pepperkakehus og står kliss naken foran 250 barn og voksne, holder det ikke å si: "Hei.... dette ble visst litt rart?"
Ålreit, gjort er gjort. Redaktøren holdt ut sine seks måneder bak gitter, men brukte nesten ett år etterpå for å komme seg skikkelig i gjenge. Nå sier han at bloggen skal føres videre.
Imidlertid vil det ta tid vanskelig å samle gjengen. Og flere sponsorer av bloggen har trukket seg ut. Vi skal gjøre vårt beste.
Jeg vil gjerne legge til at vi samlet inn 98.000 kroner.
tirsdag 23. august 2011
Litt om multippel sklerose
Mediene melder i dag at det er gjort et gjennombrudd i forskningen på den overnevnte skumle sykdommen.
Tidligere har det bare vært snakk om en kronisk, uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet. Nå mener de også at årsaken er forstyrrelser i immunsystemet.
Undertegnede, som trådte sine barnesko på Østlandet, hadde knapt hørt om tilstanden før han flyttet til Sørlandet. I lille Tvedestrand kommune møtte han flere som var rammet. Ved siden av en merkelig matrett som het kompe - en slags melbolle med flesk inni - var dette det mest spesielle ved stedet.
Senere flyttet han til Vestlandet, til kommunen Stord. Også der var det en urimelig hyppighet av multippel sklerose (MS). Han slapp heller ikke unna melbollene, som ble servert under navnet komle - med salt sauekjøtt, stekt bacon, vossakorv og kålrotstappe. Han likte retten og deltok hver torsdag på rituelt vis i kjempeinntaket av fett og kalorier.
Det kom ham samtidig for øret at melbollen i en eller annen form hovedsaklig ble servert fra Aust-Agder og videre rundt kysten helt opp til Trøndelag. Og kanskje enda lenger nord. Omtrent samtidig kom han også over en artikkel som kartla tilfellene av MS, som i hovedsak fantes i omtrent det samme området.
Er ikke dette et mistenkelig sammentreff. MS forkommer mest i det såkalte komlebeltet!!! Kan dette være tilfeldig? Ser ikke flere denne sammenhengen? Det må være en sammenheng!!!
mandag 21. mars 2011
ingenlikeråblilurt
Denne landsomfattende kampanjen ble startet av Human-Etisk Forbund (HEF). Fokuset er på alternative helbredingsmetoder. Noen mener at alle tilbudene er bløff, mens andre tror på dem.
HEF vil at folk skal tenke seg godt om før de kjøper en tjeneste, som angivelig bedrer helsen, uten å sjekke om den har noe slags vitenskapelig grunnlag. Foreningen mener at folk blir svindlet og ikke får det de betaler for.
Diskusjonen går over hele landet og er til dels interessant. Ikke fordi det blir mange gode diskusjoner, men mer på grunn av de store følelsene temaet vekker og hvilke metoder enkelte velger å bruke i sin argumentasjon.
Det samme skjer hver gang noen stiller spørsmålstegn ved den såkalte alternativbevegelsen. Noen glimrende eksempler om hva som skjedde da han la seg ut med blant annet homøopatbevegelsen kan oppleves på Ronny's Blogg under følgende adresse: http://venstresida.net/?q=node%2F2154
Mye av argumentasjonen er merkelig fokusert på onani (et tema som tydeligvis er dem kjært), hvilket selvfølgelig har en viss absurd underholdningsverdi, og ellers er gjengangerne sinne og hat, manglende saklighet og et totalt fravær av folkeskikk. For undertegnede er det skremmende å se hvor raskt en kortsluttet hjerne kan føre eieren til voldelighet.
Jeg havnet selv i en diskusjon om overstående kampanje, men heldigvis med siviliserte mennesker. Likevel satt også her følelsene bak rattet. Her er noen argumenter for at de skulle være motstandere: "Det er mange andre som også blir lurt." "Dette er bare en av mange usmakelige aksjoner fra Human-Etisk Forbund." "Disse alternativene til fakta er da bare med på å fargelegge verden litt." "Dette er enkelt og greit en måte å få flere tilhengere på."
Ikke like friske som Ronny's Blogg kan diske opp med, men likevel litt skremmende, synes jeg. De fleste er vikarierende motiver, ingenting direkte på saken som forsøkes fremmet.
Filantropi finnes visst ikke. Alle gjør det de gjør av egeninteresse. For "tryggheten i å være med i en stor forening og bare ha folk rundt seg som mener det samme som deg". Jaja, det kunne vært et godt argument, men neppe her på bygda hvor det bare er noen få medlemmer og alle bor langt fra hverandre og sjelden treffes, her møter man i hverdagen heller bare folk med stikk motsatte holdninger.
Trolig er det minnene om utspill fra enkelte rabulister i forbundets yngre, umodne dager som styrer en del av antipatien. I dag går ikke HEFs motstand direkte på religion, men heller på overgrep som foretas i religionens navn.
Ønsket er at folk kan lever i takt med seg selv. Gapet er veldig stort mellom antallet medlemmer av statskirken og hvor mange som i undersøkelser sier at de ikke er kristne. Undertegnede mener det må være et stort problem å leve med denne splittelsen i seg - og ha to motsatte holdninger på et så viktig område som livssyn samtidig. Det er ikke dermed sagt at noen må melde seg inn i Human-Etisk Forbund selv om de tar dette oppgjøret.
fredag 7. januar 2011
NYTT ÅR
Endelig ferdig med nyttårsfeiringen. Ikke at det var så svære greier, men den var nå der og man gjør seg sine tanker.
Jeg har gitt opp nyttårsløfter, for der er det definitivt vinen som snakker. Ingen nyttårsløfter går i oppfyllelse, i hvert fall veldig sjeldent, og i alle fall ikke mine.
Derfor har jeg utviklet en ny strategi. Siden nyttårsløftene aldri går i oppfyllelse, siden alltid det motsatte skjer, skal jeg heretter ønske bare slikt som jeg ikke vil ha.
I år skal jeg røyke mye mer. Jeg skal bli enda dårligere til husarbeid, aldri mer gjøre noe i hagen og helt sikkert slutte å drikke vin til søndagsmiddagen.
Sånn! Dette må bli et godt år.
mandag 27. desember 2010
JULEPINE
Av Ingar Gogol
Nestleder, redaksjonen
Det er over for denne gang, og det har som vanlig vært et mareritt.
Ta dette med butikkene. De skal holde stengt i tre dager, og folk oppfører seg som om Ragnarok er meldt. De har handlevogner så fulle at de kan fore en sydpolekspedisjon i to måneder. Vognene er så tunge at de må ha med styrehjelp, for ellers tar kjerra ut i hver eneste sving.
Til jul møter også alle de som ikke handler til vanlig, de som ikke kan reglene. De parkerer vognen midt i gangen mellom to hyllerader, slik at ingen kan komme forbi, og de følger absolutt ikke med. Og der står de med rumpa i været og vet ikke hva de skal ha i kjøledisken, for de har selvfølgelig ingen handleliste. Og når de kommer til kassa, har de ikke lommeboka klar, de begynner å lete i lommer og vesker, som om det er første gang de må betale for noe, som om ikke alle normale mennesker har pengeboka i fast lomme og kan kan trekke den fram med instinktiv hurtighet. Og når de endelig finner den, og vi bak står og skjærer tenner og ikke vet om vi skal selvantenne eller ikke, kommer de plutselig på at de har glemt en vare, og fyker av gårde så fort at ingen rekker å si noe eller spenne bein på dem. Og varen ligger selvfølgelig i den andre enden av lokalet.
For å gire oss ytterligere opp, spilles hele tiden julens åndssvake musikk litt høyere enn vanlig over butikkens dårlige anlegg. Vi hører på verdens mest irriterende musikk, julepopsangene som alle gir ut for å cashe inn på publikums tvangsinnkjøp, og det gjør alt verre, så forferdelig mye verre.
Jeg stikker heller hodet i en bøtte med radioaktivt avfall enn å høre julemusikk i butikken, i heisen, på venteværelser, på bussen, på radioen - OVERALT!!
Det er ingen fred å få hjemme, heller. I jula tror folk de kan banke på døra mi akkurat som det passer dem. Hvorfor tror de det når jeg ikke vil se dem resten av året?
Og alle må på julebord, helst flere, hvilket er sesongens verste opplevelse. Folk som ikke kan drikker, pøser på så mye de klarer. Ingen blir smartere av masse alkohol, men de mener likevel at dette er anledningen for å lette sitt bryst og fortelle andre hvor skapet står. Alt det dummeste kommer fram på julebord, for mange tror at det er den perfekte arena til å ta opp jobbrelaterte problemer eller personlige antipatier. De babler i vei om alle de liker og ikke liker, særlig det siste. Du bør forstå hvordan det ligger an når de deler ut spyposer ved inngengen.
Gavene: Et absoutt tapsforetak. Ikke bare går jeg i underskudd, men har fått mange flere ubrukelige ting enn brukbare. Og halvparten passer ikke og må byttes, men da har butikken ingenting brukbart igjen og jeg må ta til takke med noe annet jeg ikke liker eller få en tilgodelapp som garanterert blir borte etter en stund. Dette med giverglede er kraftig oppskrytt. Jeg har ingen giverglede, uten kanskje til noen av de minst ufyselige barna.
På julaften skal familien absolutt samles. Hvorfor tror de at jeg er glad for en innbydelse den dagen når jeg gjør alt i min makt for å holde dem på avstand resten av året? De vet ikke hvor nærme de er en massakre.
Og nå har jeg glemt juletreet. Vi må ut i skogen for å drepe et tre, gjerne et mutert tre, og vi er alltid sent ute og ender med et tre som som ligner et kosteskaft med noen få pistrete grener. Vi har hogd det selv - i skogen! Ingen snakker om hvor våte og kalde vi blir, og alle de ukjente menneskene som mener det er greit å slå av en prat siden vi er ute i ens ærend.
I tillegg kommer irritasjonen ved å måtte høre om de tre vise menn igjen. For det første kan de ikke ha vært spesielt vise: Hva slags gaver er røkelse og myrra? Hvem vil ha sånt? Ålreit, de visste sikkert ikke bedre - det var tross alt den aller første julen og ingen visste hvordan man skulle gjøre det.
Vi er en respektabel familie som bryr seg om hva naboene mener om oss, og derfor stabler vi oss inn i kirken på julaften. Det er ikke behagelig og det er aldri ledig parkering. Hvor mange ganger har vi hørt den samme praten, og hvorfor ikke unngå julerushet og heller gå en søndag? Det er så stressende å måtte oppføre seg skikkelig når vi ikke er vant til å gjøre det resten av året.
I tillegg fyller vi huset med brannfarlig julepynt og dekorasjoner og må ha levende lys over alt. Ingen av oss sover i julen, vi ligger og venter på at røykvarslerne skal sette i gang. Men det gjør ingenting, for vi er så irritert av at alle butikkene snyter oss med oppskrudde priser at vi ligger og freser av det.
Det nytter ikke å se på TV, heller. De har strenge regler i julen. Alle programmer må være minst 20 år gamle.
Julen er et stort, svart hull og fryktelig deprimerende. Og når det endelig er over har du fremdeles marerittet nyttårsaften og se frem til, og du lurer stadig sterkere på om du virkelig orker å gå i gang med nok et år.
Nestleder, redaksjonen
Det er over for denne gang, og det har som vanlig vært et mareritt.
Ta dette med butikkene. De skal holde stengt i tre dager, og folk oppfører seg som om Ragnarok er meldt. De har handlevogner så fulle at de kan fore en sydpolekspedisjon i to måneder. Vognene er så tunge at de må ha med styrehjelp, for ellers tar kjerra ut i hver eneste sving.
Til jul møter også alle de som ikke handler til vanlig, de som ikke kan reglene. De parkerer vognen midt i gangen mellom to hyllerader, slik at ingen kan komme forbi, og de følger absolutt ikke med. Og der står de med rumpa i været og vet ikke hva de skal ha i kjøledisken, for de har selvfølgelig ingen handleliste. Og når de kommer til kassa, har de ikke lommeboka klar, de begynner å lete i lommer og vesker, som om det er første gang de må betale for noe, som om ikke alle normale mennesker har pengeboka i fast lomme og kan kan trekke den fram med instinktiv hurtighet. Og når de endelig finner den, og vi bak står og skjærer tenner og ikke vet om vi skal selvantenne eller ikke, kommer de plutselig på at de har glemt en vare, og fyker av gårde så fort at ingen rekker å si noe eller spenne bein på dem. Og varen ligger selvfølgelig i den andre enden av lokalet.
For å gire oss ytterligere opp, spilles hele tiden julens åndssvake musikk litt høyere enn vanlig over butikkens dårlige anlegg. Vi hører på verdens mest irriterende musikk, julepopsangene som alle gir ut for å cashe inn på publikums tvangsinnkjøp, og det gjør alt verre, så forferdelig mye verre.
Jeg stikker heller hodet i en bøtte med radioaktivt avfall enn å høre julemusikk i butikken, i heisen, på venteværelser, på bussen, på radioen - OVERALT!!
Det er ingen fred å få hjemme, heller. I jula tror folk de kan banke på døra mi akkurat som det passer dem. Hvorfor tror de det når jeg ikke vil se dem resten av året?
Og alle må på julebord, helst flere, hvilket er sesongens verste opplevelse. Folk som ikke kan drikker, pøser på så mye de klarer. Ingen blir smartere av masse alkohol, men de mener likevel at dette er anledningen for å lette sitt bryst og fortelle andre hvor skapet står. Alt det dummeste kommer fram på julebord, for mange tror at det er den perfekte arena til å ta opp jobbrelaterte problemer eller personlige antipatier. De babler i vei om alle de liker og ikke liker, særlig det siste. Du bør forstå hvordan det ligger an når de deler ut spyposer ved inngengen.
Gavene: Et absoutt tapsforetak. Ikke bare går jeg i underskudd, men har fått mange flere ubrukelige ting enn brukbare. Og halvparten passer ikke og må byttes, men da har butikken ingenting brukbart igjen og jeg må ta til takke med noe annet jeg ikke liker eller få en tilgodelapp som garanterert blir borte etter en stund. Dette med giverglede er kraftig oppskrytt. Jeg har ingen giverglede, uten kanskje til noen av de minst ufyselige barna.
På julaften skal familien absolutt samles. Hvorfor tror de at jeg er glad for en innbydelse den dagen når jeg gjør alt i min makt for å holde dem på avstand resten av året? De vet ikke hvor nærme de er en massakre.
Og nå har jeg glemt juletreet. Vi må ut i skogen for å drepe et tre, gjerne et mutert tre, og vi er alltid sent ute og ender med et tre som som ligner et kosteskaft med noen få pistrete grener. Vi har hogd det selv - i skogen! Ingen snakker om hvor våte og kalde vi blir, og alle de ukjente menneskene som mener det er greit å slå av en prat siden vi er ute i ens ærend.
I tillegg kommer irritasjonen ved å måtte høre om de tre vise menn igjen. For det første kan de ikke ha vært spesielt vise: Hva slags gaver er røkelse og myrra? Hvem vil ha sånt? Ålreit, de visste sikkert ikke bedre - det var tross alt den aller første julen og ingen visste hvordan man skulle gjøre det.
Vi er en respektabel familie som bryr seg om hva naboene mener om oss, og derfor stabler vi oss inn i kirken på julaften. Det er ikke behagelig og det er aldri ledig parkering. Hvor mange ganger har vi hørt den samme praten, og hvorfor ikke unngå julerushet og heller gå en søndag? Det er så stressende å måtte oppføre seg skikkelig når vi ikke er vant til å gjøre det resten av året.
I tillegg fyller vi huset med brannfarlig julepynt og dekorasjoner og må ha levende lys over alt. Ingen av oss sover i julen, vi ligger og venter på at røykvarslerne skal sette i gang. Men det gjør ingenting, for vi er så irritert av at alle butikkene snyter oss med oppskrudde priser at vi ligger og freser av det.
Det nytter ikke å se på TV, heller. De har strenge regler i julen. Alle programmer må være minst 20 år gamle.
Julen er et stort, svart hull og fryktelig deprimerende. Og når det endelig er over har du fremdeles marerittet nyttårsaften og se frem til, og du lurer stadig sterkere på om du virkelig orker å gå i gang med nok et år.
søndag 19. desember 2010
Hvem er det sin jul?
Like før jul blusser alltid debatten opp mellom kristne og humanister om høytidens bakgrunn. Kristenfolket mener at alt handler om Jesus, mens humanistene mener at alt motstanderne tar til inntekt for sitt syn, har de tatt fra andre.
Redaktør Andersen har tatt på seg å forske litt i saken. Svaret blir at humanistene har mest rett.
I år 497 før vår tidsregningen innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den første romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen. Vi kan nå se tilbake på over 2500 år med ubrutt julefeiring.
I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter slik pris på ved julefeiringen; tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkakemenn og stamfaren til mandelen i grøten.
Fra norrøn tid har vi festens navn, nek og øl, og landbruksproduktene til festen. Fra den senromerske Mithrasdyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols Fødselsdag har vi selve tidspunktet - det daværende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.
Mange har i 1000 år feiret jul for å minnes Jesu fødsel. Det er selvfølgelig feil at julens feires "for da ble Jesus født". Det korrekte er at de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul. Det er mange spor i vår feiring av fester som er eldre enn kristensommen. Vi tenner lys, vi markerer tiden, vi nyter grøden og vi trakterer gjester.
Da kristendommen steg i gradene og ble romersk statsreligion, innebar det ikke at de nye medlemmene ville oppgi gamle festtradisjoner bare fordi de hadde skiftet religion.
I debattene bommer innskriverne stygt i troen på at gaver, julepynt, julekort og julebord er av kristen opprinnelse - og følger dermed en kristendommens tradisjon med å ta gamle skikker og kalle dem sine egne. De gjenoppfinner med andre ord kruttet, hvilket ikke er mye å skryte av.
Til og med gavetradisjonen kan spores et par tusen år tilbake, hvor romerske stormenn ga sine tjenere påskjønnelse for godt arbeid i året som var gått. Det var rett og slett gratiale ved solvervstid. Gratia betyr gunstbevisning.
Det er kort og godt ingenting ved vår julefeiring som har et kristens opphav. Eneste unntak er feiringen av Jesu fødsel, men også det ble feil. Det eneste sikre man kan si om fødselen til en historisk Jesus, er at den ikke fant sted midtvinters i år 1 - et år som for øvrig ble valgt av munken Stutt Dennis (Dionysius Exiguous) i år 525.
De i overveiende grad kristne innskriverne bommer stygt i forsøket på å latterliggjøre norske humanetikere. Det kan kanskje gjøres, men da med saklige argumenter hvor kunnskap kommer før tro. La oss alle i mellomtiden feire høytiden ut fra egne verdinormer og respektere andre som gjør det samme.
PS.: For spesielt interesserte kan det nevnes at kirkemøtet i Nikea i år 325 vedtok at Gud var to personer. Ved kirkemøtet i Konstantinopel i år 381 la de til Den Hellige Ånd og gjorde ham til en trio.
Abonner på:
Innlegg (Atom)