Min mor var av den gammeldagse typen. Hun gikk Husmorskolen og kunne absolutt alt om matlaging, stell av hjemmet og tøyvask. Hun hadde også lært å være sparsommelig.
Man skulle framfor alt ikke sløse - det var en synd å sløse. "Ta det gamle brødet først!" sa hun alltid. Selv om vi hadde et nytt brød. Det ville vært sløsing å la resten av det gamle brødet gå til spille. Vi kjente lukten av det ferske brodet, men ikke tale om...
Helt sykt, spør du meg. Jeg tilhører en generasjon som aldri fikk ferskt brød.
Hva gjør det med et menneske? Selvfølgelig fører det til at vi alltid spiser ferskt bakverk når vi blir voksne, og kaster det gamle.
Min mors generasjon er ansvarlig for at min generasjon sløser med maten, i videre forstand for søppelberget av mat som blir kastet, i enda videre forstand kanskje for grådigheten etter nye ting og forbrukersamfunnet og forurensningen og gjeldskrisen og all annen elendighet.
Bare fordi vi måtte ta det gamle brødet først.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar