Om barnearbeid og prinsipper

Prinsipp kommer fra latin principium, som betyr «opprinnelse» eller «første årsak». Prinsipp brukes i betydningen grunnsetning, som i en overordnet eller grunnleggende setning for tenkning eller handling.

Når politikere snakker om prinsipper, er det grunn til å lytte ekstra nøye, for da kommer noen til å bli skadet.

Personlig synes jeg det har gått inflasjon i å ha prinsipper, og klarer meg med noen ganske få av den grunnleggende sorten. Mitt hovedprinsipp er at den andre foten må følge etter den første i en glidende bevegelse forover før man kan kalle det å gå. Her er jeg knallhard, og er villig til å kjempe til døden i forsvar av dette prinsippet, som jeg bygger mitt liv på.

Jeg har liten toleranse for alle de merkelige prinsippene mennesker påberoper seg, det ene særere enn det neste. Folk som tar seg selv veldig alvorlig, later til å lide av flest prinsipper.

Jeg forstår ikke hvordan de får det til. Som et moderne og opplyst menneske, i felles lidelse under livets åk, er jeg likevel villig til å se på hvordan det må være å leve med, og under, et moderne, opportunistisk prinsipp for å se hvor det ender.

Derfor har jeg bestemt meg for å være negativ til barnearbeid. Dette er mitt nye prinsipp, og heretter må alt jeg mener underlegges dette, som igjen selvsagt er undelagt hovedprinsippet om at den andre foten må følge etter den første i en glidende bevegelse forover før man kan kalle det å gå, men ellers lever det sitt eget liv og vil være min rettesnor i alle relevante meningsutvekslinger. Barn skal ikke utnyttes som billig arbeidskraft. Norge må kjempe med alle midler for å avskaffe uvesenet. Vi får lov av USA.

Her hjemme har vi trettenårsgrense for barnearbeid. De får bare utføre lettere oppgaver etter skoletid, og får en rimelig lønn. Jeg mener at de fattige barna også må lønnes bedre og at HMS-reglene innføres og respekteres. Til sist skal arbeidsgiverne forsikre sine ansatte mot ulykker.

Om bedriftene ikke etterkommer disse kravene, slutter vi å handle med dem. Vi boikotter.

Disse meningene samsvarer med mitt nye prinsipp.

Hva skjer med de fattige barna når de små bedriftene legges ned på grunn av våre strenge krav? lyder innvendingen fra pragmatikerne. På fabrikkene har barna i det minste mat og husly. Arbeidsforholdene kan vanskelig sammenlignes med våre, men det er ikke poenget. Arbeidet innebærer en viss trygghet og forutsigbarhet.

Selvfølgelig forstår jeg konsekvensene av å legge ned barnearbeidsplassene i de fattige landene, men det dekkes ikke av mitt prinsipp. Det får noen andre ta seg av.

Hva skjer med barna da? gjentas kritikken.

Jeg står støtt på mitt prinsipp og forlanger at uvesenet må ta slutt. Vi må slutte å handle med land som bruker barnearbeidere. Når behovet for varene deres forsvinner, behøver de heller ikke ansette mindreårige. Den andre foten må følge etter den første i en glidende bevegelse forover før man kan kalle det å gå, sier jeg.

Da forlater de bløtkokte hjernene rasjonaliteten fullstendig og appelerer til vår hjertevarme, hvilket ikke hører hjemme hverken der eller her.

Det er bare ett sant argument å komme med. De stakkars små må finne andre måter å livnære seg på. De kan stjele, tigge eller selge seg til utlendinger. Som en selvhøytidelig mann med prinsipper fra den rike verden må jeg akseptere at det medfører ulemper for enkelte - men det dekkes ikke av mitt prinsipp og derfor får det heller være slik.

Eksempel på selvhøytidelig mann med stygt slips og mange prinsipper. Hovedprinsippet hans var at han skulle bli statsminister, om han så måtte furte i flere uker for å få det til.

Så kommer argumentet om at det ikke er så altfor lenge siden barn ble satt i arbeid også i Norge. Folk var fattige, rett og slett. Og sultne. Hver skilling telte, og derfor måtte alle bidra. Akkurat som i fattige land nå.

Hva så? Det var da, og nå er nå. Det var galt da, og det er galt nå. Skal vi godkjenne ordningen fordi vi gjorde den samme feilen før? Skal vi godkjenne at de pryler ungene fordi det var vanlig her også før? Nei, vi kan ikke bruke sammenligninger fra et annet sted i en annen epoke. Vi kan heller ikke sammenligne med noe som er verre, men kun med hvor bra det kunne vært, repliserer jeg. En verdi er en verdi er en verdi. Vi må holde vårt lys høyt og vise hva vi står for.



Jeg har i bestemt meg for å være negativ til barnearbeid. Det er viktig å stå på prinsippene.