Jeg går til en jernvarehandler og spør om de har et siklingstål. - Hvaforno? lyser det fra ekspeditørens øyne. - Et vanlig siklingstål, gjentar jeg.
Vedkommende kan knapt være 25 år gammel. Uvitenheten lyser av ham, men han jobber i avdelingen for verktøy og bør vite noe om verktøy.
- Det er til å sette opp en sikling, sier jeg for å gjøre jobben hans lettere.
Et uttrykk av panikk blander seg med uvitenheten i øynene.
- Vet du ikke hva en sikling er? spør jeg.
- Husker det ikke akkurat nå, bløffer han.
- Det er en rektangulær liten metallplate som man blant annet bruker til å finslipe lakkerte overflater med, forklarer jeg behjelpelig.
- Ja, det var det jeg trodde, juger han. - Vi har ingen inne nå.
Jeg gidder ikke engang forklare hva siklingstålet er til, men jeg trenger enda en vare.
- Og så skulle jeg ha to sett sengejern - av den typen man feller inn, sier jeg.
Den stakkars unge mannen er på gråten. Han er for ung til å huske Rolf Wesenlund bestille doble fustasjeopphengsforkoblinger av Bjørn Sand, men han noe av det samme oppgitte uttrykket i fjeset som sistnevnte.
Og slik er det jevnt over i butikkene nå for tiden. Enten vet de ingenting om det du skal ha, eller de prøver å bløffe på deg noe, eller også kommer de med en mer eller mindre oppfinnsom løgn.
Du prøver en jakke i klesbutikken, men er litt usikker på hvordan du tar deg ut, og derfor spør du ekspeditøren. - Den kler deg svært godt. Og sitter som et skudd, lyder det entusiastiske svaret. Du er litt i tvil, men velger å stole på kroppen. Når du kommer hjem, ler samboeren seg nesten i hjel, for det er den styggeste jakka hun noensinne har sett, og den passer ikke engang i størrelsen.
Jeg kjøpte en PC til 11.000 kroner på Elkjøp og spurte den unge butikkmannen om maskinen hadde Microsoft Office-pakken installert. Å jada, forsikret han. Da jeg kom hjem og hadde koblet sammen alt og fyrte opp, oppdaget jeg selvfølgelig et PC'en var utstyrt med den helt ubrukelige Works-pakken.
Ålreit, opp til sjappa igjen. - Å, jeg må ha misforstått hva du sa, var svaret han ga. Jeg måtte argumentere for mine påstander, og han trodde meg vel ikke, men gikk til sist med på at det var slik. Likevel var det ikke dermed sagt at jeg kunne få en Office-pakke på kjøpet, og først da jeg truet med å bruke bytteretten, ble vi enige om at jeg skulle få den for halv pris. Jeg orket ikke å krangle og gikk med på å betale 800 kroner eller noe sånt for en vare jeg tidligere ble fortalt var inkludert i kjøpet.
Elkjøp er forresten den verste butikken av alle. Å finne en ledig ekspeditør er vanskeligere enn å vinne i lotto, og flere ganger har de overbevist meg om at de vet hva de snakker om og solgt meg en ubrukelig vare. De sier hva som helst for å gjøre et salg, og bryr seg ikke om at kunden blir sur og bytter butikk.
Din eneste sjanse er hvis butikken kaller opp en eldre mann/dame de har stuet bort på lageret et sted; da har du en sjanse til å få snakke med en person som forstår hva du mener.
Det overfladiske og likegyldige er i ferd med å gjennomsyre samfunnet. Det eneste som teller, er å få tak i pengene dine. Derfor sier jeg: Finn en butikk hvor eieren selv står bak disken. Der er sjansen mye større for han har litt fagkunnskap, eller iallfall at han vil gjøre en innsats for å skaffe det du vil ha. Bruk den butikken, selv om prisene er litt høyere enn i de store kjedene, for denslag er gull verdt og trolig de siste stedene i samfunnet som vet noe om service og yrkesstolthet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Har opplevd det samme når jeg spurte etter sikling.
SvarSlett