torsdag 2. juli 2009

Kvinner og shopping




Så er det endelig fastslått: det finnes et gen for shopping og kvinnene har det. Det ligger sovende i kroppen og blir aktivert av spesielle emosjonelle opplevelser, som hunkjønnet har et rikt utvalg av og som kan inntreffe når som helst.

En bekjent fortalte at datteren kom "online shopping" bare atten måneder gammel, etter en krangel om en rosa genser. De fleste jenter får det litt senere, gjerne mellom ni- og tolvårsalderen når de begynner å oppleve gruppekravene. En middelaldrende kvinne jeg kjenner fikk det av en større lottogevinst da hun var 42. Min egen bestemor fikk det først da hun hadde fylt 62; hun lå svært syk på overvåkningen da Jesus åpenbarte seg og både leget henne og aktiverte shopping-genet.


Alle vi menn har visst at det måtte finnes en diagnose på kvinnenes utagerende butikkoppførsel og manglende respekt for kassakreditten, og nå er det altså bevist.


Spørsmålet blir: Hvordan takler vi det? Hvordan klarer vi å dempe dette store, indre behovet, hindre det fra å knuse vår felles økonomi? Hvordan kan vi motvirke hver enkelt kvinnes behov for egenhendig å øke det brutto nasjonalproduktet år etter år?

Det er ingenting å hente i forskningen enda. Her må vi tydeligvis prøve oss fram.


Min egen beste metode så langt er som følger: Vi ankommer et shoppingsenter. Jeg strener rett mot nærmeste kafé med jentene hengende etter, småsure fordi det ikke er klær til salgs der. Jeg kjøper tre-fire aviser og en pils, og setter meg ved et bord. "Nå setter jeg meg her for å lese avisene. Når jeg er ferdig med halvliteren, kjøper jeg en til. Og det fortsetter jeg med helt til dere kommer og henter meg."


Metoden har vært effektiv så langt. De har ikke lyst til å hente en full og kranglevoren mann. Ulempen er at de ikke blir helt utshoppet, og derfor ikke er i særlig godt humør.

Men shopping-genet, som aldri blir helt tilfreds, øker sin kraft, og før eller senere vil de finne ut at det går an å reise hjem uten meg. De kommer til å la meg sitte og dumme meg ut, krangle med eldre damer ved nabobordet og til slutt bli kastet ut, og så avvist fra alle andre steder som selger øl og tilsist pågrepet av politiet for å forstyrre ro og orden og bli ført til en glattcelle.


Nå må vi menn slå våre pjalter sammen. Hva skal vi gjøre? Hvordan stanse ferden mot konkurs og skilsmisse? Send inn gode forslag.

3 kommentarer:

  1. Hei!

    Dere kan bare glemme å søke fylkesmannen om å sette kona under offentlig administrasjon. Det har jeg prøvd. Dette til orientering.

    Hilsen,
    Frode Akterberg

    SvarSlett
  2. Nei nei nei!

    Pappaen min kjøpte alle klærne mine til jeg ble 21 år. Kan tro jeg var kul og populær (sic!). Jeg hadde aldri penger, og nesten ingen leker da jeg var liten. Han var matematiker og hadde en teori om at barn ikke trengte ytre stimuli, Jeg har aldri gjort noe av det dere nevner i artikkelen. Så dere kan ikke generalisere på den måten. Det blir feil. Jeg har aldri sløst med penger.

    Hilsen, Heidi Mikkelsen
    p.t. Dikemark

    SvarSlett
  3. Takk for kommentarene, begge interessantem selv om ingen av dem kommer meg gode råd ril en løsning. Frode forteller hva man ikke kan gjøre, og Heidi... ja Heidis kommentar står vel på egne bein. God bedring.

    Redaktøren

    SvarSlett