Svartemann fra Bømlo

Når tegneseriene i bladet Sunnhordland er dårlige, har vi i alle fall leserbrevene til den troende fundamentalisten T.G. fra Bømlo å hygge oss med.

Vi må beundre hvordan mannen holder ut. Hele verden forgår i dekadanse og umoral, og som en av de få uten synd, tar han rettelig på seg å holde oss i ørene. Bare sjelden blir han motsagt, for alle vet at han har rett, og det gjør at han holder fast kurs i full visshet om egen moralsk overlegenhet.

Det er deilig med en mann som vet så mye om alle forhold i samfunnet. Vanligvis må vi ha komitémøter og avstemninger for å bli enige om hva vi mener, men vår iherdige bibelleser behøver ikke det, for han stoler på boka med alle svar.

Det skjer altfor mange endringer i samfunnet, det er klart. Vi fjerner oss fra tradisjonen og den nedarvede kulturen. Verden var et mye bedre sted før sosialisme og kvinnelig stemmerett, den gangen det var akseptert å tukte både koner og barn når de glemte sin plass, ytret avvikende meninger eller ikke viste familiens overhode nok respekt.

Vi menn kunne være menn den gangen, vi fikk respekt fordi vi var menn og ikke på grunn av vilkårlige ferdigheter, og slik skal det være, for vi har best greie på saker og ting. Kvinnene får passe det de er best til - barna og hjemmet. Vi bør følge de islamske fundamentalistiske statene, slik T.G. gjør. Der har de orden på sakene. Når kvinner er utro, steiner vi dem. Det har vi støtte for i boka.

Det er nok best at vi retter oss etter bømlingens anvisninger. Vi må vende tilbake til tiden før Arbeiderpartiet, kvinnelige prester, alenemødre, samboere og forbudet mot den offentlige gapestokken, før det blir for sent. Alt var mye bedre da. Vi hadde verken fattigdom eller individuelle rettigheter, det var ikke noe mas om at alle mennesker har samme verdi, for det er jo ikke sant. Øverst står forfatteren av leserbrevene og under følger alle vi andre. Det står vel også i boka.

Alltid en treiging foran meg

Jeg blir gal!

Som jeg for en god stund siden skrev i listen "Ting som irriterer", er jeg lite fornøyd med andre bilister. Enten kommer haugevis av dem langs en forkjørsvei akkurat når jeg har tenkt å kjøre på, eller de blåser i vikeplikten når jeg kommer ut fra veien der jeg bor.

Som et menneske med relativt aktiv paranoia tenkte jeg selvfølgelig at de sto i flokk på en eller annen P-plass og venter med å kjøre ut til jeg kom, men forsto selv etterhvert at det var litt ekstremt. Og samtidig oppdaget jeg noe som var enda verre.

Alle opplever innimellom å få en forferdelig treig bilist foran seg, en som holder 30 i 50-sonen og ser ut som han har tenkt å parkere midt i kjørebanen.

Men jeg opplever det ikke bare innimellom, jeg opplever det HELE TIDEN! Om jeg så skal en liten tur ned til Rema, noen få hundre meter, klarer en eller annen neandertal å skvette utpå rett foran meg.

Jeg så ikke noe mønster i det før datteren min en dag påpekte: "Den bilen lå foran oss i går, også, da vi kjørte til Sagvåg. Og to ganger i forrige uke. Jeg kjenner igjen merkelappen."

Da så jeg også den lyseblå lappen på bakskjermen til den grå Astor-en. "Jeg har den beste bilen, for jeg ligger helt først i køen."

Jeg begynte å følge med litt bedre, og oppdaget etterhvert at flere biler med jevne mellomrom lå foran meg og bremset. Hva var dette? Jeg tok det selvfølgelig som en sammensvergelse, men forsto ikke hvorfor. Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Jeg begynte å skrive ned bilmerke og reg.-nummer, tok også bilde av enkelte, og etter et halvt år inneholdt listen 43 gjengangere, flest gamle damer. Ålreit, en gruppe hadde utpekt meg som offer. Men hvorfor? Jeg gjør vel ingenting galt? Ikke noe å snakke om, ihvertfall. Kanskje jeg har skrevet noen leserbrev og vært litt aktiv i diverse nasjonale kommentarspalter, men hva så? Mange er det.

Men hvordan kan de eventuelt ha identifisert meg og funnet adressen min? Det må være noen lokale, siden de fleste av bilene har TL-skilt.

Jeg har riktignok gått litt imot lokale kristenfundamentalister - kan det være forklaringen? Og alle vet at jeg ikke kaster bort tiden på overtro. Er det slik de betaler tilbake, med denne milde men svært irriterende terroren? Noen ting tyder på det.

Det må være riktig. Jeg skal riktignok undersøke nærmere, men inntil videre er dette min arbeidshypotese: Lokale religionsfanatikere har satt seg fôre å plage livet av meg! Det er ikke snilt.

Jeg skriver dette for å gjøre alle oppmerksomme på vilken fare som truer. Vær forsiktig med hvem dere kritiserer, ellers begynner de å terrorisere dere i trafikken.

Dette blir ikke mitt siste ord i saken, for nå skal etterforskningen gå i dybden og jeg kommer tilbake senere med svaret.

Om værmeldingen - igjen

Sitter og ser på yr.no. Gjør det hver morgen, for å være litt forberedt på dagens vær.

En stor sol først på dagen for Leirvik, det samme midt på dagen, og en sky på den til kvelden. Men når jeg kikker ut vinduet, pøser regnet ned.

yr.no sier ingenting om at det skal komme regn fra den store sola. Hvordan kan det ha seg?

Jeg har hatt 18 adresser, men Stord er det første stedet hvor jeg har opplevd alle fire årstider på en og samme dag. Dermed er det opplagt vanskelig å forutsi været her. Det heter at man spår været, og alt tyder på at spåing fremdeles praktiseres og at vitenskapen bare har en liten rolle i prosessen.

Én av fem dager er feil.

Vi som er litt opp i årene, husker den gamle værmeldingen på NRK med magnetiske værsymboler som meteorologen festet på kartet. Noen ganger løsnet de og falt på gulvet. Selvfølgelig ville det være pinlig å bøye seg ut av bildet for å plukke den opp, og kanskje hadde de ikke en relevant reserve på den lille hyllen under kartet. Da ble de tvunget til å erstatte den som falt med en som fantes på hylla, selv om den representerte en annen værtype. Dermed endte vi gjerne opp med regn på en dag hvor det egentlig skulle vært sol.

Min konklusjon er at den samme metoden fremdeles praktiseres på det virtuelle kartet. Det kan høres litt rart ut, men alle vet at elektronikken ikke alltid gjør som vi vil, og derfor blir været fremdeles helt annerledes enn det skulle vært. Dette forklarer avvikene.

Spørsmålet er: Hvordan kan de beholde jobben når de gjør så mange feil? Hvilken annen yrkesgruppe tolererer at en av fem prudukter mislykkes? Det er lett å tenke seg at en møbelsnekker som bare får til fire av fem bord, blir kalt inn på teppet til sjefen og gitt en skarp advarsel. Og hva med en flyver som bare får til fire av fem landinger? Eller hva med en hjernekirurg?

Den nye trenden med stadig flottere damer som presenterer været, bekrefter problemet. Den mannlige halvdelen av befolkningen får ikke med seg varselet, men er veldig fornøyd med innslaget.

Vi blir lurt, det er helt sikkert.

Dyrene sammensverger seg

Jeg sitter ved PC'en og skriver, i 3. etasje, rett mot vinduet.

Der kommer den igjen - tror det er en kjøttmeis som overvintrer - og setter seg på antennekabelen som henger litt under mønet.

Denne meisen bor i fuglehuset vi har satt op utenfor vedboden. Han bor der gratis - om vinteren legger vi til og med ut solsikkefrø. Kona hans bor der, også, men hun kommer aldri opp på kabelen.

Før likte jeg å se på kjøttmeisen som satt bare 60 cm. utenfor vinduet mitt. Fugler er kule, og de kan fly. Jeg nøt å se på den. Det var naturen tett innpå og en påminnelse om at vi deler eksistensen på den unike kloden Terra.

Etterhvert begynte jeg å stusse litt over fuglens oppførsel. Vanligvis er småflyverne på jakt etter insekter når de kommer oppunder mønet. Jeg oppdaget etterhvert at min fugl ikke lette etter småkryp. Den satt alltid stille og bare stirret inn på meg.

Det begynte å bli litt ubehagelig, men jeg brydde meg ikke så mye om det. Ikke før jeg møtte kjøttmeiskona ute i hagen. Hun kom flyende med kurs mot huset sitt, men landet på hekken da hun fikk øye på meg - og stirret! Jeg var bare noen meter unna og kunne tydelig se at hun ikke stirret vaktsomt, som hun ville gjort for å holde øye med en potensiell fare. Hun var ikke redd for meg i det hele tatt. Jeg fikk heller inntrykk av at hun moret seg, at hun nærmest lo av meg.

Ålreit, dette var ubehagelig. Jeg prøvde å huske hva mannen hennes kunne ha sett når han glodde på meg gjennom vinduet. Hvem vet hva en mann gjør når han sitter foran PC'en og er alene i rommet. Det kan fort være ting han aldri ville delt med andre mennesker. Pinlige personlige uvaner.

Det var bare èn mulig forklaring. Meisefar har trolig fortalt meisemor hva han har sett, sikkert om natta når de sitter tett inntil hverandre i det lille huset og prater om dagen som gikk og hva de har opplevd. Og nå ser de ned på meg og ler av meg.

Ikke nok med det. Alle vet at fugler kan kommunisere med hverandre. Vi ser dem kanskje inne i en busk, der de sitter og kvitrer og sladrer om alt de har sett.

Og ikke nok med det, heller. Jeg har grunn til å tro at fugler også kan kommunisere med de firbente dyrene. Vi passet den lille hunden til noen venner sist helg, og den ville absolutt ikke komme bort til meg. Vi snakker om verdens mest selskapelige dyr, som helst vil sitte på fanget og bli klappet hele tiden - men hun gikk i stor ring rundt meg, og noen ganger satt hun og stirret på meg med et svært nedlatende blikk. RYKTET OM MINE UFINE PERSONLIGE VANER HAR SPREDD SEG GJENNOM HELE DYREVERDENEN!! Og nå ble jeg disset av en minihund, medlem av en dyrefamilie som bruker mye tid på å slikke seg selv bak.

Her er min advarsel: Overvåkningskameraer er ingenting å bry seg; de står alltid på steder hvor folk ferdes. Det er mye verre at et dyr eller en fugl ser deg nesten overalt du er. Du kan ikke pelle deg i nesa i din egen stue. Du kan ikke ha sex ute i naturen, samme hvor øde det er. Du kan heller ikke gjøre ufine ting foran PC'en hvis du ikke har skjermet rommet 100% for innsyn.

Fugler og dyr ser oss overalt. De har ingen hemninger og sladrer om alt. Lesere av denne bloggen vil ha forstått hvor mye jeg misliker katter fra et tidligere innlegg - "en flat katt er en fin katt" - men heretter fykter og misliker jeg alle levende skapninger. Monstre.

Lei av miljøverntullet

La oss si at vanlig bensinforbruk for en bil er 0.7 liter per mil. Det er ganske vanlig. Så lager noen en bil som bare bruker 0,6 liter per mil, og i reklamen skryter de av hvor miljøvennlig den nye kjerra er.

Hvaforno'? Hvor miljøvennlig er det å slippe ut 0.6 liter per mil? På hvilken måte er det vennlig for miljøet?

Det kan sammenlignes med en kjip pappa som slår ungen sin fire ganger daglig og en annen pappa som bare slår ungen sin tre ganger hver dag. Er sistnevnte dermed barnevennlig? De fleste ville protestert og kalt begge overgripere - og det hadde vært riktig.

Alt er snudd på hodet. I stedet for å si at vår bil er litt mindre skadelig for miljøet enn den andre - eller at jeg skader ungen min litt mindre enn han andre - får reklamen det til å virke som at det første er normalen og det andre en forbedring.

Industrien perverterer miljødebatten.

Nå er EU til og med i gang med å forby glødepærene, som bruker mer strøm enn de såkalte økopærene men også avgir varme. Jada, det er logisk. Vi skal bruke mindre av den fornybare energien og heller satse på å skape større mengder spesialavfall. Greit nok der hvor man får energien fra kull eller olje... Sannsynligvis bruker man mye mer energi og råvarer for å produsere de nye pærene. Og dessuten vet alle at folk kaster økopærene i restavfallet, og dermed havner bl.a. kvikksølvet rett i naturen.

Det blir mer og mer falskhet og ingen virkelig miljøinnsats. Norge bruker ti ganger mer til forskning på petroleum enn på fornybar energi. Og våre utslipp er enorme.

Vårt eneste håp er at den oppvoksende slekt har mer vett enn oss.

Trolig verdens tøffeste el-bil, den amerikanske Tesla Roadster.

Julelektyre for alle

Jul- og nyttårsfeiringen er over for denne gang. Det var som alltid en fantastisk opplevelse, ikke minst den mengen mat man måtte få i seg. Men også den fine utvekslingen av gaver mellom voksne som alle sikkert tenkte på hva de helst ville ha kjøpt for prisen på pakkene de fikk.

Heldigvis vanket det også et par bøker til undertegnede, som herved har gleden av å dele dem med leserne.



Professor Phillip M. Parker har skrevet over 200.000 bøker. I fjor mottok han Diagram-prisen for årets merkeligste boktittel med utgivelsen av den interessante "The 2009-2014 World Outlook for 60-Milligram Containers of Fromage Frais".

Vel, vanligvis har den ferske osten kommet i 60-grams pakninger, og mange av oss har stusset på hvordan verden kommer til å takle de nye 60-milligrams pakningene i årene framover. Denne boken må være den definitive autoritet på temaet.

Professor Parker har oppfunnet og patentert en maskin som skriver bøker. Den søker på internett og i databaser for å kunne eliminere, eller i det minste redusere, kostnadene ved menneskelig arbeid av for eksempel forfattere, redaktører, grafikere, data-analytikere, oversettere, distributører og markedspersonell.

Philip Stone er listedaktør og prisadministrator ved The Bookseller magazine, som deler ut Diagram-prisen. "Man må anta at sjansene til 0.06 grams pakker med fersk ost på verdensbasis er temmelig bleke," uttaler han. "Men jeg er ikke villig til å betale $795 for å finne ut hvorfor."

Undertegnede må anta at vedkommende som ga meg boken til jul har funnet den til kraftig nedsatt pris i en nedslitt eske utenfor bokhandelen.

The 2009-2014 World Outlook... fikk 32% av folkets stemmer, og slo dermed Baboon Metaphysics sine 22% med god margin. De sterkeste utfordrerne var ellers Strip and Knit with Style og Techniques for Corrosion Monitoring.

"La meg være helt klar på dette," fortsetter Philip Stone. "Jeg antyder ikke at noen av bøkene er rare, bare titlene."

Utgivelsen ga iallfall undertegnede et gledelig avbrekk fra alle de andre festlighetene i denne lengre enn vanlige fritiden mellom jul og nyttår.

Flere forskjeller på kvinner og menn II

Se kommentar til forrige innlegg. We are not amused. Redaktøren ønsker herved å vise den riktige måten å gjøre det på ved å vise en grafisk sammenligning av kjønnenes handlingsmønster under overskriften Vi går ut for å ta en drink.


Kilde: http://i.gizmodo.com/5132786/workflow-charts-finally-put-to-good-use-show-fundamental-men-vs-women-differences