Om bankene

Tradisjonelt har bankene bare hatt åpent en liten stund midt på dagen. Når de først har fått kloa i pengene våre, har de gjort lite for å være tilgjengelige.

Siste signal i denne retning er den nyeste bankmoten med å fjerne skrankene. Nå svimer det eldre kunder omkring i lokalene hele dagen uten å forstå hvor de skal henvende seg. Like før stengetid forbarmer personalet seg over de få som ikke er døde av væsketap; ihvertfall må de hjelpe dem for selv å kunne gå hjem. Er det rart at begravelsesbyråene har begynt å reklamere på bankens nettsider?

Kanskje bankene nå har innsett at denne praksisen kan feste seg som et negativt inntrykk hos kundene? I Oslo kveldsåpnet Sparebanken NOR en filial. I Haugesund opprettet DnBNOR et lite kontor på Amandasenteret, hvor det faktisk er folk. Tar jeg feil, eller begynner bankene å gjøre seg mer kundevennlige?

En dag traff jeg bankfolk på gata, hvor de delte ut løpesedler og brosjyrer og hyggepratet om tilbudene sine. De ringer allerede hjem til oss og avtaler personlige møter.

Jeg ser utviklingen videre. Snart kommer de hjem og ringer på døra og hjelper oss med oppvasken mens de diskuterer lånemuligheter. Kanskje sitter det en bankansatt ved siden av meg i sofaen mens jeg ser på Dagsrevyen. Han/hun har laget noen nette ostesmørbrød og diskuterer fondsløsninger mellom nyhetsinnslagene, prøver å prakke på oss forunderlig konstruerte sparepakker som i følge avisene sakte driver oss konkurs mens vi smiler fornøyd og tror vi kan kjøpe hus i Spania når vi blir pensjonister.

Til slutt gjør de vel som feieren, henger opp lapp: "En bankansatt kommer for å diskutere din bedrøvelige økonomi onsdag kl. 13:00. Sørg for å være hjemme eller gjør nøkkel tilgjengelig."

Og dermed er sirkelen sluttet: Vi må igjen ta fri fra jobben for å snakke med banken.