Klimakvoter og andre blindveier

De fleste land er mer engasjert i klimadebatten enn Norge. De har flere folk på mindre areal, samt knapt med fornybar energi, og kjenner den økende ubalansen i naturen nærmere på kroppen. Vi har store reserver av ren energi som vi nekter å bruke, for vi har olje og gass.

Vi har også mer penger enn de fleste, og derfor finner vi det enklere å betale enn å gjøre virkelige tiltak mot den økende trusselen. Derfor var ordningen med klimakvoter perfekt for oss. Det er billigere å betale oss fri enn å skape virkelige løsninger på hjemmebane. Vi velger å betale en slags bot for utslippene og sende pengene til et fattig land som har enda styggere forurensning. Imidlertid har vi ikke klart å få til det, heller. Det skuffer sikkert myndighetene i de gjeldende land, som venter på finansiering av nytt jetfly til diktatoren og innskudd til politikernes hemmelige konti i Sveits.

Vi har nettopp hatt debatten om egogenerasjonen som bruker alle pengene sine og ikke gir noe videre til etterkommerne. Denne innstillingen berører ikke bare privat formue, men også våre felles ressurser.

Tidligere generaldirektør i Norsk Hydro, Eivind Reitan, er et godt eksempel. Han var også Senterpartiets olje- og energiminister i 1989-90, og initiativtaker for liberaliseringen av det norske kraftmarkedet. I et intervju med Ungdommens radioavis ble han spurt om hvordan vi kunne rettferdiggjøre å tappe ut all oljen og ikke spare noe til våre etterkommere. - Å, innen den tid har de sikkert funnet på noe annet, svarte han.
Slik er tidens rådende innstilling og en glimrende illustrasjon av egokulturen som herjer blant dagens mektigste. Vi skal kave til oss alt vi greier og så får kommende generasjoner klare seg selv. For første gang i historien overlater foreldrene mindre til arvingene enn de selv fikk.

Vi snakker knapt om økologi, for det er vanskelig, og vi snakker aldri om økologien i mennesket, for det krever selvransakelse og ofre. Men det er ingen tvil om de to hører sammen. Vårt stadig økende behov for uhemmet nytelse og materialisme - samt manglende etiske holdning - skaper stygge ubalanser i oss og gjør oss ute av stand til å ta vare på kloden. Vår grådighet og blindhet forrykker balansen til et punkt hvor det kan bli svært vanskelig for kommende generasjoner å gjenopprette den - spesielt fordi de blir tvunget til å gjøre innsatsen, og ikke fordi de har lært rett og galt av oss.

Styresmaktene hevder å gjøre en god innsats, men tallene viser at de bevilger ti ganger større beløp til petroleumsforskning enn til forskning på alternative energiformer.

Det er tragisk å ha ledere som mangler både helhetskunnskap og visjoner, som bøyer seg for markedet og tenker mer på nåtiden enn fremtiden, og som i likhet med resten av sin egogenerasjon vil figurere i fremtidens historiebøker som dekadensens fanebærere og gis skylden for sammenbruddet av imperiet Vesten, med behørige pekere til parallellen Romerriket.

Derfor er jeg her

Stjernehopene driver mot hverandre, presser seg sammen til én materieklump, og eksploderer. Kosmos oppstår.

Et kort øyeblikk består alt av kvarker og elektroner - ren urkraft. Straks etter samler virvlende skyer av kosmisk gass seg til enorme stjerner, som under stigende trykk opphetes og begynner å lyse.

Rundt dem kretser døde himmellegemer - planetene. Den følgende avkjøling splitter - på grunn av partiklenes individuelle masse - urkraften opp i forskjellige enheter.

Således er det aller største - universet - og det aller minste - elementærpartiklene - knyttet sammen. Mikrokosmos - makrokosmos.

Der starter vårt livs historie. Og via mange evolusjonære omveier og krumspring oppstår et intelligent vesen som er i stand til å begripe det gigantiske fyrverkeriet rundt seg, se sin egen intethet og vite at det kommer til å slukne ut igjen nesten med det samme.

Det er altså ikke småtteri som har plassert meg på stolen foran dataen her på loftet. Ganske nylig irriterte jeg meg over at vi var tomme for smør til brødskiva, for syltetøy uten smør duger bare ikke. Nå tror jeg det kanskje blir mulig å spise skiva som den er.

Svartemann fra Bømlo

Når tegneseriene i bladet Sunnhordland er dårlige, har vi i alle fall leserbrevene til den troende fundamentalisten T.G. fra Bømlo å hygge oss med.

Vi må beundre hvordan mannen holder ut. Hele verden forgår i dekadanse og umoral, og som en av de få uten synd, tar han rettelig på seg å holde oss i ørene. Bare sjelden blir han motsagt, for alle vet at han har rett, og det gjør at han holder fast kurs i full visshet om egen moralsk overlegenhet.

Det er deilig med en mann som vet så mye om alle forhold i samfunnet. Vanligvis må vi ha komitémøter og avstemninger for å bli enige om hva vi mener, men vår iherdige bibelleser behøver ikke det, for han stoler på boka med alle svar.

Det skjer altfor mange endringer i samfunnet, det er klart. Vi fjerner oss fra tradisjonen og den nedarvede kulturen. Verden var et mye bedre sted før sosialisme og kvinnelig stemmerett, den gangen det var akseptert å tukte både koner og barn når de glemte sin plass, ytret avvikende meninger eller ikke viste familiens overhode nok respekt.

Vi menn kunne være menn den gangen, vi fikk respekt fordi vi var menn og ikke på grunn av vilkårlige ferdigheter, og slik skal det være, for vi har best greie på saker og ting. Kvinnene får passe det de er best til - barna og hjemmet. Vi bør følge de islamske fundamentalistiske statene, slik T.G. gjør. Der har de orden på sakene. Når kvinner er utro, steiner vi dem. Det har vi støtte for i boka.

Det er nok best at vi retter oss etter bømlingens anvisninger. Vi må vende tilbake til tiden før Arbeiderpartiet, kvinnelige prester, alenemødre, samboere og forbudet mot den offentlige gapestokken, før det blir for sent. Alt var mye bedre da. Vi hadde verken fattigdom eller individuelle rettigheter, det var ikke noe mas om at alle mennesker har samme verdi, for det er jo ikke sant. Øverst står forfatteren av leserbrevene og under følger alle vi andre. Det står vel også i boka.

Alltid en treiging foran meg

Jeg blir gal!

Som jeg for en god stund siden skrev i listen "Ting som irriterer", er jeg lite fornøyd med andre bilister. Enten kommer haugevis av dem langs en forkjørsvei akkurat når jeg har tenkt å kjøre på, eller de blåser i vikeplikten når jeg kommer ut fra veien der jeg bor.

Som et menneske med relativt aktiv paranoia tenkte jeg selvfølgelig at de sto i flokk på en eller annen P-plass og venter med å kjøre ut til jeg kom, men forsto selv etterhvert at det var litt ekstremt. Og samtidig oppdaget jeg noe som var enda verre.

Alle opplever innimellom å få en forferdelig treig bilist foran seg, en som holder 30 i 50-sonen og ser ut som han har tenkt å parkere midt i kjørebanen.

Men jeg opplever det ikke bare innimellom, jeg opplever det HELE TIDEN! Om jeg så skal en liten tur ned til Rema, noen få hundre meter, klarer en eller annen neandertal å skvette utpå rett foran meg.

Jeg så ikke noe mønster i det før datteren min en dag påpekte: "Den bilen lå foran oss i går, også, da vi kjørte til Sagvåg. Og to ganger i forrige uke. Jeg kjenner igjen merkelappen."

Da så jeg også den lyseblå lappen på bakskjermen til den grå Astor-en. "Jeg har den beste bilen, for jeg ligger helt først i køen."

Jeg begynte å følge med litt bedre, og oppdaget etterhvert at flere biler med jevne mellomrom lå foran meg og bremset. Hva var dette? Jeg tok det selvfølgelig som en sammensvergelse, men forsto ikke hvorfor. Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Jeg begynte å skrive ned bilmerke og reg.-nummer, tok også bilde av enkelte, og etter et halvt år inneholdt listen 43 gjengangere, flest gamle damer. Ålreit, en gruppe hadde utpekt meg som offer. Men hvorfor? Jeg gjør vel ingenting galt? Ikke noe å snakke om, ihvertfall. Kanskje jeg har skrevet noen leserbrev og vært litt aktiv i diverse nasjonale kommentarspalter, men hva så? Mange er det.

Men hvordan kan de eventuelt ha identifisert meg og funnet adressen min? Det må være noen lokale, siden de fleste av bilene har TL-skilt.

Jeg har riktignok gått litt imot lokale kristenfundamentalister - kan det være forklaringen? Og alle vet at jeg ikke kaster bort tiden på overtro. Er det slik de betaler tilbake, med denne milde men svært irriterende terroren? Noen ting tyder på det.

Det må være riktig. Jeg skal riktignok undersøke nærmere, men inntil videre er dette min arbeidshypotese: Lokale religionsfanatikere har satt seg fôre å plage livet av meg! Det er ikke snilt.

Jeg skriver dette for å gjøre alle oppmerksomme på vilken fare som truer. Vær forsiktig med hvem dere kritiserer, ellers begynner de å terrorisere dere i trafikken.

Dette blir ikke mitt siste ord i saken, for nå skal etterforskningen gå i dybden og jeg kommer tilbake senere med svaret.

Om værmeldingen - igjen

Sitter og ser på yr.no. Gjør det hver morgen, for å være litt forberedt på dagens vær.

En stor sol først på dagen for Leirvik, det samme midt på dagen, og en sky på den til kvelden. Men når jeg kikker ut vinduet, pøser regnet ned.

yr.no sier ingenting om at det skal komme regn fra den store sola. Hvordan kan det ha seg?

Jeg har hatt 18 adresser, men Stord er det første stedet hvor jeg har opplevd alle fire årstider på en og samme dag. Dermed er det opplagt vanskelig å forutsi været her. Det heter at man spår været, og alt tyder på at spåing fremdeles praktiseres og at vitenskapen bare har en liten rolle i prosessen.

Én av fem dager er feil.

Vi som er litt opp i årene, husker den gamle værmeldingen på NRK med magnetiske værsymboler som meteorologen festet på kartet. Noen ganger løsnet de og falt på gulvet. Selvfølgelig ville det være pinlig å bøye seg ut av bildet for å plukke den opp, og kanskje hadde de ikke en relevant reserve på den lille hyllen under kartet. Da ble de tvunget til å erstatte den som falt med en som fantes på hylla, selv om den representerte en annen værtype. Dermed endte vi gjerne opp med regn på en dag hvor det egentlig skulle vært sol.

Min konklusjon er at den samme metoden fremdeles praktiseres på det virtuelle kartet. Det kan høres litt rart ut, men alle vet at elektronikken ikke alltid gjør som vi vil, og derfor blir været fremdeles helt annerledes enn det skulle vært. Dette forklarer avvikene.

Spørsmålet er: Hvordan kan de beholde jobben når de gjør så mange feil? Hvilken annen yrkesgruppe tolererer at en av fem prudukter mislykkes? Det er lett å tenke seg at en møbelsnekker som bare får til fire av fem bord, blir kalt inn på teppet til sjefen og gitt en skarp advarsel. Og hva med en flyver som bare får til fire av fem landinger? Eller hva med en hjernekirurg?

Den nye trenden med stadig flottere damer som presenterer været, bekrefter problemet. Den mannlige halvdelen av befolkningen får ikke med seg varselet, men er veldig fornøyd med innslaget.

Vi blir lurt, det er helt sikkert.

Dyrene sammensverger seg

Jeg sitter ved PC'en og skriver, i 3. etasje, rett mot vinduet.

Der kommer den igjen - tror det er en kjøttmeis som overvintrer - og setter seg på antennekabelen som henger litt under mønet.

Denne meisen bor i fuglehuset vi har satt op utenfor vedboden. Han bor der gratis - om vinteren legger vi til og med ut solsikkefrø. Kona hans bor der, også, men hun kommer aldri opp på kabelen.

Før likte jeg å se på kjøttmeisen som satt bare 60 cm. utenfor vinduet mitt. Fugler er kule, og de kan fly. Jeg nøt å se på den. Det var naturen tett innpå og en påminnelse om at vi deler eksistensen på den unike kloden Terra.

Etterhvert begynte jeg å stusse litt over fuglens oppførsel. Vanligvis er småflyverne på jakt etter insekter når de kommer oppunder mønet. Jeg oppdaget etterhvert at min fugl ikke lette etter småkryp. Den satt alltid stille og bare stirret inn på meg.

Det begynte å bli litt ubehagelig, men jeg brydde meg ikke så mye om det. Ikke før jeg møtte kjøttmeiskona ute i hagen. Hun kom flyende med kurs mot huset sitt, men landet på hekken da hun fikk øye på meg - og stirret! Jeg var bare noen meter unna og kunne tydelig se at hun ikke stirret vaktsomt, som hun ville gjort for å holde øye med en potensiell fare. Hun var ikke redd for meg i det hele tatt. Jeg fikk heller inntrykk av at hun moret seg, at hun nærmest lo av meg.

Ålreit, dette var ubehagelig. Jeg prøvde å huske hva mannen hennes kunne ha sett når han glodde på meg gjennom vinduet. Hvem vet hva en mann gjør når han sitter foran PC'en og er alene i rommet. Det kan fort være ting han aldri ville delt med andre mennesker. Pinlige personlige uvaner.

Det var bare èn mulig forklaring. Meisefar har trolig fortalt meisemor hva han har sett, sikkert om natta når de sitter tett inntil hverandre i det lille huset og prater om dagen som gikk og hva de har opplevd. Og nå ser de ned på meg og ler av meg.

Ikke nok med det. Alle vet at fugler kan kommunisere med hverandre. Vi ser dem kanskje inne i en busk, der de sitter og kvitrer og sladrer om alt de har sett.

Og ikke nok med det, heller. Jeg har grunn til å tro at fugler også kan kommunisere med de firbente dyrene. Vi passet den lille hunden til noen venner sist helg, og den ville absolutt ikke komme bort til meg. Vi snakker om verdens mest selskapelige dyr, som helst vil sitte på fanget og bli klappet hele tiden - men hun gikk i stor ring rundt meg, og noen ganger satt hun og stirret på meg med et svært nedlatende blikk. RYKTET OM MINE UFINE PERSONLIGE VANER HAR SPREDD SEG GJENNOM HELE DYREVERDENEN!! Og nå ble jeg disset av en minihund, medlem av en dyrefamilie som bruker mye tid på å slikke seg selv bak.

Her er min advarsel: Overvåkningskameraer er ingenting å bry seg; de står alltid på steder hvor folk ferdes. Det er mye verre at et dyr eller en fugl ser deg nesten overalt du er. Du kan ikke pelle deg i nesa i din egen stue. Du kan ikke ha sex ute i naturen, samme hvor øde det er. Du kan heller ikke gjøre ufine ting foran PC'en hvis du ikke har skjermet rommet 100% for innsyn.

Fugler og dyr ser oss overalt. De har ingen hemninger og sladrer om alt. Lesere av denne bloggen vil ha forstått hvor mye jeg misliker katter fra et tidligere innlegg - "en flat katt er en fin katt" - men heretter fykter og misliker jeg alle levende skapninger. Monstre.

Lei av miljøverntullet

La oss si at vanlig bensinforbruk for en bil er 0.7 liter per mil. Det er ganske vanlig. Så lager noen en bil som bare bruker 0,6 liter per mil, og i reklamen skryter de av hvor miljøvennlig den nye kjerra er.

Hvaforno'? Hvor miljøvennlig er det å slippe ut 0.6 liter per mil? På hvilken måte er det vennlig for miljøet?

Det kan sammenlignes med en kjip pappa som slår ungen sin fire ganger daglig og en annen pappa som bare slår ungen sin tre ganger hver dag. Er sistnevnte dermed barnevennlig? De fleste ville protestert og kalt begge overgripere - og det hadde vært riktig.

Alt er snudd på hodet. I stedet for å si at vår bil er litt mindre skadelig for miljøet enn den andre - eller at jeg skader ungen min litt mindre enn han andre - får reklamen det til å virke som at det første er normalen og det andre en forbedring.

Industrien perverterer miljødebatten.

Nå er EU til og med i gang med å forby glødepærene, som bruker mer strøm enn de såkalte økopærene men også avgir varme. Jada, det er logisk. Vi skal bruke mindre av den fornybare energien og heller satse på å skape større mengder spesialavfall. Greit nok der hvor man får energien fra kull eller olje... Sannsynligvis bruker man mye mer energi og råvarer for å produsere de nye pærene. Og dessuten vet alle at folk kaster økopærene i restavfallet, og dermed havner bl.a. kvikksølvet rett i naturen.

Det blir mer og mer falskhet og ingen virkelig miljøinnsats. Norge bruker ti ganger mer til forskning på petroleum enn på fornybar energi. Og våre utslipp er enorme.

Vårt eneste håp er at den oppvoksende slekt har mer vett enn oss.

Trolig verdens tøffeste el-bil, den amerikanske Tesla Roadster.